Regnskogen i Ecuador

De tropiske regnskogene i Sør-Amerika er jordas rikeste økosystemer på land når det gjelder artsmangfold både av kjente og ukjente arter.  Dessverre er regnskogene ikke lette å utforske.  Mye av livet i regnskogen holder til høyt oppe i trekronene og er vanskelig å komme tett innpå.  Livet på bakkenivå er mangfoldig, men mange av organismene her er nattaktive.  Skal man oppleve regnskogen, må man velge et reisemål som gjør at man kan komme i nærkontakt med alle de spennende organismene som rører seg i skogen, både dag og natt og man bør ha muligheter for å klatre i trær såvel som å utforske skogbunnen om natten.  La Selva Jungle Lodge i det indre Ecuador er et slikt sted.

I fem hektiske dager fikk vi oppleve det meste.... tett, uberørt jungel, kanoturer på isolerte sjøer, klatring til regnskogens tak og makrofotografering av forunderlige skapninger om natten.

Sommeren 2011 var vårt egentlige reisemål Galapagosøyene.  Men... når man først er i Ecuador, kan man utvide reisen noe og få ekstraordinære naturopplevelser i tillegg til det fantastiske øyriket 1000 km ut i Stillehavet vest for Ecuador. Dermed ble planene lagt for et besøk i tåkeskogen nord for Quito (hovedstaden i Ecuador) og et opphold i regnskogen i øvre Amazonas.  Det var egentlig Galapagos Travel, arrangøren av vår tur til Galapagos, som på det varmeste anbefale La Selva Jungle Lodge (Lodgen ble forresten fornyet i 2012 og heter nå La Selva Amazon Ecolodge & Spa).

Hvor er La Selva?
La Selva Jungle Lodge ligger avsides til, og det var jo langt inn i jungelen vi ville reise.  Stedet ligger på grensen til Yasuni Nasjonalpark, to og en halv times båttur oppover Napoelva fra byen Coca som ligger en drøy times flytur østover fra hovedstaden Quito. Posisjon fra Google Maps er: 0°29'54.91"S - 76°22'24.27"V.  Lodgen ligger ved sjøen Lake Garzacocha en ca. 1 km lang og 200 meter brei innsjø midt i uberørt regnskogen på nordsiden av Napoelva.

Det tar en dag å komme til lodgen. Fly om morgenen fra Quito, en hektisk ankomst til en mildt sagt noe primitiv flyplass i Coca, varetaxi til havnen og akkurat tid til en øl før elvebåten legger avgårde østover i sterk motstrøm opp Napoelva.  Coca er forresten en interessant, men svært så luguber by.  Planlegg et opphold her nøye, ta med en lokal guide... og kanskje det er lurt å la nattklubbene være i fred?De tre timene på elva går fort. Båter passerer og mannskapet kjører sikk-sakk mellom sandbankene som stadig flytter på seg. Langs elva står jungelen tett og det blir tettere og tettere jo lenger østover vi kommer. Vi ser små bosetninger langs elva, men mest skog. Et sted ser vi hvordan et oljeselskap driver oljeboring og brenner naturgass fra en pipe midt i skogen.  Akkurat som så mange steder ellers er regnskogen under press og ødelegges fra mange kanter. Vi setter av noen andre passasjerer i en liten landsby, de smiler og vinker farvel.

Så er vi framme.  En enkel pir ut i elva, en liten landgang, et par skur og en bambushytte, en bananklase med grønne frukter, noen unger, en gammel kone... og så jungelen. Tett som en vegg.  En plankesti fører innover. Vi legger i vei, mens guidene våre bærer bagasjen. Det er varmt, svetten siler, men vi går. I 20  minutter.  Rundt oss står kjempetrærne som en vegg. Lyset er dempet, lufta er tung med opp mot 90% luftfuktighet. Skogbunnen er mørk og sleip.

Etter 20 minutter åpner det seg litt opp og plankestien slutter i ei lita brygge.  Her ligger det en kano. Nå skal vi padle, og for en padletur det blir! De neste 10 minuttene blir et minne for livet. Helt stille bortsett fra jungelens lyder og lyden av to padleårer som glir sakte gjennom det mørke vannet. Vi har nok med kameraene Kristin (mitt reisefølge fra biologiredaksjonen i NDLA) og meg selv. Et par brøleaper stikker hurtig av sted opp i trærne.

Lake Garzacocha åpner seg opp og vi møter en svak bris. Deilig!  En flokk fugler skriker og flyr hurtig vestover på himmelen, de vil kanskje bort fra skogen?  Men vi er spente på hva som venter oss og snart dukker lodgen opp. Ei lav flytebrygge der sjefen sjø tar i mot oss. Vi blir geleidet opp i restauranten hvor vi får en velkomstdrink, en varm ansiktsklut og støvler. De skal komme til nytte!  Vi blir tildelt hver vår stråhytte med to senger, et enkelt bad med dusj og toalett, en liten veranda og en stol, ikke mer. Men det er nok - vi er kommet hit for å være i jungelen, ikke på verandaen.

Bak oss ligger sjøen speilblank. Sola synker i vest og noen tordenskyer bygger seg opp i horisonten. Lyset blir magisk og det er bare å bruke kameraene flittig. En infødt padler en kano over sjøen, kanskje er det flere besøkende som skal hentes?


Regnskogen i Ecuador - fascinerende og skremmende!
153.000 km² av av Ecuadors totale areal på 255.000 km² var i år 2000 dekket av skog, mens dette arealet hadde sunket til 108.000 km²  i 2005, en reduksjon på nesten 30% på 5 år. Mao.... skogen forsvinner også i Ecuador! Regnskogene ødelegges og enten vi liker det eller ikke er dette en av de største miljøkatastrofer vi steller i stand på vår lille planet...

Det meste av Ecuadors regnskog ligger i regionen El Oriente, den østlige delen av landet som grenser til Amazonas. El Oriente dekker omkring 89.000 km² der regnskogen utgjør omkring 75.000 km², noe som er omkring 30% av Ecuadors areal. I 2005 var 44% av det totale skogarealet i Ecuador vernet med tanke på å ta vare på den store biodiversiteten her.

Og biodiversiteten i Ecuadors regnskoger er enorm!  Her finner vi 1640 fuglearter, 4500 sommerfuglarter, 345 arter av krypdyr, 447 amfibiearter, mer enn 16.000 forskjellige planter (inkludert mer enn 4000 arter av orkideer) pluss alle de tusenvis av arter som ennå ikke er beskrevet. Blant artene er det et svært høy andel endemiske arter, altså arter som bare er kjent fra Ecuador, ofte kun fra svært små og avgrensede lokaliteter. Nylig ble det fuinnet mer enn 100 flaggermusarter på et område ikke større enn 20.000 m². Dette sier noe om hvor ufattelig høy biodiversiteten i Ecuadros regnskoger egentlig er og hvor mye som går tapt når regnskogene forsvinner.  (Tallene og annen informasjon basert på artikkel av Irina Gray på websiden om regnskog du avgjort bør sjekke ut, klikk HER).

Oljeleting, med oljeselskapet Texaco i spissen, har ødelagt mye av Ecuadors regnskog. I perioden ca. 1965 til 1992 dumpet Texaco 17.000.000 US gallon (ca 64 millioner liter) spillolje og 18.000.000.000 US gallon (ja, du leste riktig, ca. 68 milliarder liter) giftig avfallsløsning direkte i regnskogen og forurenset dermed omkring 4.500 km² med svært farlige kjemikalier.  Les hele historien her.

Opp i fugletårnet
Første morgen var det av sted inn i regnskogen sammen med vår guide Edwin og hans følgesvenn fra lokalbefolkningen som var lommekjente i område.  Her skal man bestemt ikke gi seg ut på tur uten å ha med kjentfolk. Vi var på vei til "fugletårnet", en observasjonsplatform 35 meter over bakken, på regnskogens tak. 

Trappegangen snirklet seg oppover rundt det store treet runde etter runde og det ble lenger og lenger ned til bakken.  Store høyder er ikke min sterke side, men jeg kom da etter hvert til toppen. På veien opp passerte jeg en fenomenal vekst av bromeliaceer (epifyttiske planter i familien Bromeliacae). Sjekk også ut "Happy DIY Home" om hvordan du kan kultivere bromeliaceer hjemme!

Fantastisk utsikt over regnskogen og langt borte mot horisonten satt en flokk brøleaper helt i toppen av trekronene. Vanskelig motiv, men bruk av telekonverter, kropfaktor i kameraet og noe beskjæring etterpå, gav et brukbart bilde. Like etterpå kom også en hvitpanneklariss (Monasa morphoeus) tett innpå og her var det lettere å få et bra artsbilde av denne uvanlige fuglen.

Når dette skrives, et drøyt år etter at jeg stod på toppen av fugletårnet, har platformen blitt modernisert og det har blitt installert en bar her oppe.  Selv om jeg ikke har noe i mot et besøk i baren, er dette en smule malplassert spør du meg.
Lake Garzacocha
Lake Garzacocha betyr "hegresjøen" og dette er en god lokalitet for å se hegrer og andre fugler fra regnskogen. La Selva Jungle Lodge ligger like ved kanten av sjøen som er omgitt av tett regnskog på alle kanter. Den beste måten å utforske sjøen på er fra kano.  Her er det plass til 3-4 personer, man sitter trygt og får en lav vinkel til fotografering av de mange motivene som dukker opp.  En kano lager ingen lyd, det blir helt stille og man kan nyte regnskogens lyder uten forstyrrelser.
Vi hadde flere kanuturer mens vi bodde på La Selva.  Guidene padlet og vi kunne sitte klar med kameraet og nyte regnskogen som sakte fløt forbi oss der vi utforsket små viker og kanaler rundt hele sjøen.  Flaggermus, fugler og ikke minst et variert og spennende planteliv dukket opp hele tiden.

 


Dagsturer i regnskogen
Nå skjønte vi hvorfor vi hadde fått utdelt støvler! Regnskog-bunnen er gjørmete, våt og glatt, men allikevel spennende.  Ett og ett blad faller av trærne, samles opp på skogbunnen og brytes ned. Skogbunnen blir dekket av mer eller mindre råtne blader, små og store greiner og av og til noen gigantiske stammer som alt sammen blir hjem for en spennende flora og fauna under trekronene 30-40 meter høyere oppe. 

Regnskogen er faktisk en ørken. Ikke fordi det er så mye sand her, men fordi jordsmonnet er næringsfattig.  Det skulle man ikke tro når man vet at biodiversiteten er fenomenalt høy.  Her finnes flere arter på ett brett enn noe annet sted på jorda så da må det jo også være næringsrikt? Men slik er det ikke.  Næringen finnes ikke i jordsmonnet, men i de levende organsimene selv, i stammene, i bladene og i alle de små og store dyra.  Hogg ned skogen, rygg grunnen og du står igjen med en ørken - ny regnskog vokser ikke opp.  Det tar millioner av år og utvikle en jungel! 

Moral en: Pass på de tropiske regnskogene, de er sjeldne, unike og verdifulle!

Sammen med våre to guider gikk vi på tur i regnskogen hver dag.  Det er flere stier rundt lodgen, og man kan velge korte eller lengre turer. Guidene forteller ivrig om planter og dyr, og tar man det med ro, bruker øynene, snur noen stammer og leter litt under bark og løvverk, finner man alle slags artige organismer. Fotoutstyr for makrofotografering er et must. Pass også på å ha med et par håndkler. Høy luftfuktighet og +30C gjør at man blir gjennomvåt i løpet av noen minutter.

Vi fant alle mulige slags spennende kryp: store tusenbein, frosk og små slanger, insektlarver i alle fasonger og farger, vandrende pinner, snegler, edderkopper, orkideer... you name it! Dette er et eldorado for en biolog! Og så er det jo et tankekors at det er de små krypa, de virvelløse dyrene som de fleste av oss knapt legger merke til, som er aller viktige for at et økosystem skal holde seg i balanse og fungere. Insektene utgjør 75% av alle arter og virvelløse dyr (altså dyr uten ryggrad) telle 85% av alle organismer. Dette er nøkkeldyra i regnskogen og i andre økosystemer.




Sopp
Noe av de mest spennede oraganismene i den tropiske regnskogen synes jeg er soppene. Viktige nedbrytere i alle økosystem.  Fra tynne, opp til kilometerlange hyfer under bark og i jordsmonnet, vokser det fram kunstneriske frunklegemer. Disse produserer sporer som sprer og formerer soppene.

I regnskogen ved La Selva var det mange av dem, sopper i alle farger og fasonger på skogbunnen, men kanskje mest på råtnende stammer?  Dette er et paradis for en mykolog! Den danske mykologen Thomas Læssøe (ass. prof. ved København Universitet) har arbeidet mye med tropiske sopper, særlig i Ecuador. Sjekk ut hjemmeside om dette HER der det bl.a. kan lastes ned en omfattende PDF om "Svamplivet på Ækvator, 2008".

Det er lett å overse soppene i ren begeistring over alt det andre mer iøynefallende livet i regnskogen. Bøy deg ned, kryp og løft på bark og blader, så finner du organismer du før aldri har sett, kanskje til og med nye arter for dem er det mange av i regnskogen!

 
Nattens småkryp
Noe av det mest spennende når man er i en tropisk regnskog er å gå på nattevandring med lommelykt og makrokamera. Om natten dukker det opp en helt ny verden av virvelløse dyr som vanligvis holder seg skjult om dagen. Vi hadde gjort avtaler på forhånd noe som er nødvendig siden ikke alle lodgene har opplegg for å ta folk med ut i jungelen om natten, og man skal avgjort ikke begi seg inn i regnskogen på egenhånd - hverken om natten eller om dagen!

Dermed var det ut med hodelykt og kamera hver kveld etter middag.  Nå var lydene anderledes enn om dagen, ingen fuglesang og helt vindstille.  Sirissene sang og vi hørte at skogen var levende. Guidene lyste med lyktene og fant alle mulige slags insekter.  Særlig tallrike var gresshopper og katydider, begge deler små organismer, ikke mer enn 3-4 cm lange. Men vi fant store vandrende pinner, piskeskorpioner og selvsagt store tarantella-edderkopper som hadde kommet ut av hulene sine i bakken.

Fryktinngytende og livsfarlige? De ser jo farlige ut, men de fleste er harmløse og så finnes det noen giftige arter innimellom.  Gjennom en haug med TV-programmer blir vi fôret med film og historier om livsfarlige dyr. Dette er langt fra den vanlige virkeligheten. Etter mange års reise i alle slags tropiske miljøer, har jeg ennå til gode å være i en farlig situasjon i møte med fremmede skapninger. Det er faktisk mye farligere å kjøre bil enn å gå i regnskogen!




Lake Mandicocha
Lodgen ligger ved Lake Garzacocha som er en sjø der vannet vesentlig kommer fra underjordiske kilder. Vannet ser klart og mørkt ut.  Et par timers gange østover likker en annen sjø, Lake Mandicocha, som betyr "sjøen med vannhyasinter".  Her er vannkvaliteten anderledes fordi vannet stammer fra bekker som renner over skogbunnen og som fyller sjøen med mer nærimngsrikt vann. Vannhyasinter vokser i titusenvisr.  Det var til denne sjøen vi dro om morgenen andre dag av vårt opphold på La Selva, og hvilke fantastisk tur dette ble....

Etter en to-timers tur gjennom regnskogen der morgensola prøvde nesten forgjeves å trenge gjennom det tette løvverket, kom vi fram til innsjøen. Her lå det to kanoer fortøyd. Den første var så rank at vi måtte bytte båt for ikke å risikere å kante med hele fotoutstyret (det skulle tatt seg ut å komme til Galapagos med druknet fotoutstyr!).  Men med kano nummer to gikk det bedre, og etter noen minutter stabilisering befant vi oss ute på verdens vakreste jungelsjø.  Vegetasjonen stod tett langs bredden og store klaser med vannhyasinter i blomst fløt omkring.

Et høydepunkt var det da vi oppå en grein fikk øye på et praktfullt eksemplar av en Krokodilleteju (Dracaena guianensis). Denne øglearten, som skal kunne bli 120 cm lang og veie 5 kilo, er utbredt over store deler av det nordlige Sør-Amerika.  Den lever av snegler, små fisk, krepsdyr og andre evertebrater og klatrer utmerket i trær.  Her lå det et gigantisk eksemplar og sov i treet like over oss. Et fantastisk dyr! Jeg tror den blunket til meg?

I begge ender av sjøen snirklet det seg små kanaler innover i skogen. Her kunne vi dra og padle oss fram gjennom den tette vegetasjonen, noe som gav oss nærkontakt med plantene langs sjøen. Vi kom helt bort til stammer som hang utover vannet og på disse vokste alle slags spennende vekster.  Det var her vi oppdaget den mest imponerende, turkise, skorpeformede laven jeg noen gang har sett!  Først trodde jeg det var en sopp, men Kristin mente det måtte være en lav.  Da vi kom hjem, klarte jeg heldigvis å finne fram til arten via søk på internett.

Dette en en lav, nemlig bestemt arten Dictyonema glabratum. De fleste lav er symbioseorganismer mellom en sekksporesopp (rekken Ascomycota) og en grønnalge (rekken Chlorophyta). Denne arten derimot, er en symbiose mellom en sopp og en fotosyntetisk cyanobakterie (orden Cyanophyta), og ikke bare det... soppen tilhører rekken Bacidomycota (stilksporesopp). Dictyonema glabratum er altså en lav som består av et samliv mellom en stilksporesopp og en cyanobakterie, et svært sjeldent symbioseforhold som mindre enn 1% av alle kjente lavarter har. Dette var verd hele turen!

I 2014 publiserte Forno & al. en artikkel der DNA-strukturen hos Dictyonema ble kartlagt ved omfattende DNA-sekvensering. Dette avslørte at "arten" som hittil har vært kjent som D. glabratum er parafyletisk og egentlig et slekts- og artskompleks med over 100 arter (kanskje så mange som mer enn 400 arter).  Her vil ny forskning avsløre flere detaljer i framtiden. Følg med!

Så snudde vi, satte kanobaugen mot nord og padlet tilbake til stien der vi kom fra. På veien fikk vi en artig oppvisning av en helg gjeng med ekornaper som krysset kanalen ved å hoppe fra et høyt tre og ned på greiner som hang utover vannet.  En etter en kom de - litt av et skue.  Ikke rart at Pippi Langstrømpe koste seg med en slik ape....sjekk ut videoen nedenfor.

Tilbake til lodgen. Gjennomvåte, men fulle av opplevelser og yr i hode av alle inntrykkene fra den fantastiske regnskogen i Ecuador.  Dette stedet kan anbefalen på det beste, men..... hvorfor ødelegger vi alt dette?  Finnes det regnskog på jorda om hundre år?

I morgen var det tilbake til Coca og derfra til Quito.  Der skulle vi møte resten av gjengen fra Norge og så var det ut på tur til Galapagso - til øyriket som har gitt oss en ny forståelse av livet på jorda!
{jacomment on}

• Forrige
• Neste