Blant bjørn og ulv i Finland

I begynnelsen av august 2015 dro medlemmer fra Hidra Kameraklubb sammen med kursleder Arnfinn Johansen og fem andre naturfotografer til Kukkua Base Camp helt øst i Finland for å komme på nært hold av bjørn, ulv og jerv.  Opplegget hadde vært planlagt grundig i samarbeid med Arnfinn og det var en spent gjeng som en sommerettermiddag møttes på flyplassen i Helsinki.  Vi var klare for en fotoopplevelse i de dype finske skoger og håpet å komme i nærkontakt med de store brunbjørnene.

Og bjørnene kom i haugevis! Ulvene også og noen av oss fikk møte jerven. Fire dager (eller rettere sagt netter) i fotoskjul gav strålende resultater. Dette var et opplegg som ikke bare inneholdt spennende fotografering, men som også leverte naturopplevelser av dimensjoner!

Innhold:

Arnfinn motiverer
Kuikka Base Camp
Rovdyr - en naturlig del av økosystemet
Paradise
The Lake
Magi i Paradis
Tilbake til innsjøen
Trollbjørner
Video

Arnfinn Johansen motiverte oss
Det begynte egentlig den 15 . februar 2014 da Arnfinn Johansen holdt foredrag i Hidra Kameraklubb.  I foredraget viste han bilder fra Finland, bilder av bjørn og ulv inkludert han berømte bilde "Brown Bear in early Morning Mist" som vant Nordic Nature Photo Contest i 2011. 

Da foredraget var over, var motivasjonen for å lage en tur til Finland stor. Dermed var ideen født og halvtannet år senere var vi på reise til de finske skoger, til steder hvor bjørn og ulv fortsatt får lov til å boltre seg.

Etter at vi annonserte turen gjennom Hidra Kameraklubb og på denne nettsida, lot ikke påmeldingene vente på seg. Til slutt måtte vi sette strek da vi var 11 påmeldte inkludert Arnfinn og fire klubbmedlemmer.

Kuikka Base Camp
Arctic Media holder til på Kuikka Base Camp, langt øst i Finland bare et par kilometer fra den russiske grensen. Stedet er en tidligere leir for tømmerhoggere og er omgitt av boreal skog (mest gran, furu og bjørk) og ligger vakkert til ved Kuikka Lake.  Her kan du bade. Det finnes en tradisjonell finsk sauna og leiren har alt det du trenger for et fantastisk fotoopphold i de finske skoger.  Velstelte rom, god mat og stor gjestfrihet fra familien Lassi Rautiainen og hans familie gjør oppholdet trivelig! Se mer på firmaets hjemmeside.




Rovdyr - en naturlig del av økosystemet
Men.... hvorfor må vi reise helt til Finland og nesten til den russike grense for å fotografere de tre store nordiske rovdyra? Svaret er egentlig et resultat av en lang og ganske trist historie..... 

I Norge frykter vi rovdyra. Hvis en ulv blir observert nær bebyggelse, vil man holde barna inne. Jeg kan forstå frykten, men mener den er ubegrunnet. Bjørn og ulv jakter naturlig nok sauer og geiter som er et lett bytte. Det er faktisk beitedyra som er malplasserte, ikke rovdyra.

Ingen mennesker er drept av ulv i Skandinavia siden 1881. Ett menneske er drept av ulv i Norge siden 1800. Sjekk ut WWFs "spørsmål og svar om rovdyr" HER.

Rovdyr har sin naturlige plass på toppen av næringspyramiden og holder økosystemet i balanse. Slik er det, enten toppredatoren heter bjørn, ulv, jerv, gaupe eller kongeørn. Et møte med et stort rovdyr, enten det er en bjørn i Norge eller en leopard i Kenya, fester seg i hjernen og skaper respekt og beundring for naturen.

Hvorfor er bestanden av rådyr i Sør-Norge mange steder ute av kontroll?  Hvorfor tør folk kjøre bil, men svette i pannen når en ulv nærmer seg et boligfelt? Er vi i ferd med å bli en nasjon av asfaltfolk uten kontakt med naturen? Omkring halvparten av oss frykter ulv og bjørn.

For 200 år siden fantes det 4-5000 bjørner i Skandinavia der omtrent 3000 levde i Norge, vesentlig i Telemark, Agder og på Nord-Vestlandet. Norge var den gang landet i Skandinavia med den største bjørnepopulasjonen. Som følge av en statlig utryddingpolitikk ble det i årene 1850-1860 skutt 200-300 bjørn årlig i Norge og det var også intens jakt i Sverige. Norge hadde skuddpremie på bjørn helt fram til 1932.  Dette førte til at bjørnen i Norge nesten ble utryddet da den ble fredet hos oss i 1973.

I 2014 viste DNA-analyser at bestanden av bjørn hos oss er 136 (54 hunner og 82 hanner) som for det meste finnes i grensetraktene mellom Norge og Sverige. Bjørnen har kategori EN (truet) i "rødlista" (2010). Nord i landet (dvs. Finnmark) tilhører bjørnene den norsk-finsk-russiske bestand, mens individene i andre deler av landet tilhører en felles skandinavisk bestand. I følge stortingsvedtak skal det fødes 13 ungekull av bjørn i Norge hvert år. I 2014 ble det etter beregninger født seks kull (kilde: mijøstatus.no). Rekruteringen av av bjørn i Norge er mao. for liten.

I Sverige felles det hvert år ca. 50 bjørner av en totalbestand på et sted mellom 2000-3500 dyr. Sverige har tradfisjonelt hatt sore, uberørte arealer der bjørn har gode oppvekstvilkår. I Finland er bestanden av bjørn omtrent 1500 individer og økte sterkt midt på 2000-tallet.  Finsk rovdyrpolitikk legger opp til at bestanden skl spre seg sør og vestover fra grenseområdene i øst der konsentrasjonen av bjørn er størst. Bjørnebestanden er i kontakt med den russiske bestanden og fordi individer vandrer inn fra Russland, fornyes genmaterialet noe som er avgjørende for å holde en sunn og reproduktiv bestand i live over tid.

Selv om bestanden av bjørn i Norge er liten, er den Skandinavisk bestanden generelt sett i framgang noe som skyldes fredning, strenge lover for jakt og større områder der bestanden får lov til å ferdes. Les en interessant artikkel fra Bioforsk HER.

Mens ulven praktisk talt var utryddet i Norge og Sverige i 1960-årene, fantes det vinteren 2014-15 460 ulver på den Skandinaviske halvøya. Bestanden har hatt en gjennomsnitlig tilvekst på ca. 15% de siste 17 år.

I Norge har vi 33-35 ulver som permanent holder til hos oss og i tillegg minst 40 ulver som holder til i grensetraktene mot Sverige og har revir på begge sider av landegrensen. I "rødlista" (2010) har ulven kategori CR (kritisk truet). Stortinget har vedtatt et bestandsmål på 3 (tre!) ulvekull årlig. i 2014 ble det født 2 (to!) kull og målet ble ikke nådd. I nyere tid ble valpekull hos ulv i Norge første gang påvist i 1997.

Ved årtusenskiftet var den skandinaviske ulvebestanden på mellom 70 og 80 dyr og fortsatte å vokse. Veksten avtok noe utover 2000-tallet, blant annet på grunn av lovlig og ulovlig felling (kilde: rovdata.no). Den genetiske variasjonen hos ulv i Norge og Sverige er svært lav. Fram til 2008 stammet hele bestanden fra bare tre dyr.

Voldsom jakt på ulv i Finland i 1920-årene utryddet nesten ulven her. I Finland er populasjonen av ulv liten og teller 180-200 dyr (2012). 12 år tidligere talte bestanden imidlertd ikke mer enn 100 dyr og har altså omtrent doblet seg siden da. Den finske bestanden er en del av den russiske bestanden som teller ca. 30 000 dyr. I Karelen, like over grensa til Russland, finnes det imidlertid ikke mer enn omkring 350 ulver. Den Finske regjeringen har en plan for å øke antallet ulv i landet og utvide leveområdet til populasjonen, noe som møter motstand i folket, ikke minst fra reineiere (kilde: tunturisusi.com).

Rovdyr er nødvendige predatorer på toppen av næringspyramiden til og med i Norge! Mens vi før hadde en relativt livskraftig bestand av bjørn og ulv i landet, har de to artene nå en minimal utbredelse i Norge. Heller ikke i Finland er bestandene store, men ikke desto mindre mye større enn hos oss. Her kan man "relativt lett" komme i nærkontakt med bjørn og ulv.... fortsett og lese, så får du vite mer om dette.

Paradise
I området omkring Kuikka Base Camp er det tre ulike områder der det er satt opp fotoskjul; "Paradise", "The Lake" og "Jerveskjulet". Områdene byttes med 2-3 års mellomrom.  På hvert område er det fôringsstasjoner for rovdyra.  Ingen områder er gjerdet inne, her møter man ville dyr som tiltrekkes av mat.  Uten fôringen, måtte man ha ventet i skjul i ukevis før et rovdyr dukket opp.

Man blir kjørt ut til området ved halv femtiden om ettermiddagen, fordeler seg på fotoskjul etter et på forhånd avtalt oppsett og sitter klar med kameraet til klokken 8 neste morgen, altså i 15 timer. Går tida sakte?  Nei, faktisk ikke. Naturopplevelsene, som for meg er like viktige som fotoresultatene, er fenomenale. Lyset skifter, naturens lyder kommer og går og ville dyr og fugler kommer tett på.  Bedre kan det ikke bli!

"Paradise" er ei stor myr med boreal skog omkring. Bartrær og lautrær i fin blanding. Døde stammer ute på myra. I skogkanten står fem fotoskjul, det største ("Luksus") har plass til 8-9 personer og det minste kun med plass til en. Tre av skjulene har plass til 3-4 fotografer. Vanligvis har hver fotograf to luker til disposisjon og kan altså operere to kameraer hele natta.  Det var med spenning at vi entret fotoskjulet i "Paradise" den føste natta Lise og jeg. Ravn og havørn var allerede på plass. Sola sank i vest.


Havørn var ikke det første vi hadde forventet å se dypt inne i de finske skoger, men slkik ble det. Et havørnpar brukte de gamle døde eller halvdøde furutrærne som utkikkspunkt. Når de kom seilende inn for landing, dukket det opp spennende motiver. Godt å ha noe å trene seg på mens vi ventet på bjørnene. Jeg synes svart/hvit-versonen av bildet nedenfor (som er ganske kraftig beskåret fra originalen) er relativt vellykket.


Det vare ikke lenge før bjørnene dukket opp. Vi kunne se at de lusket rundt i skogkanten langt borte og snart våget en halvvoksen bamse seg inn på åta som lå i et lite tjern omtrent 70 meter borte.  Litt lang avstand for 400 mm, men det skulle vise seg å bli bra alikevel. I dette miljøet foregår mye av fotograferinga når lyset har blitt svakt.  Solnedgangen skaper en magisk stemning på myra, men når sola dukker under horisonten, siger blåtimen og mørket på. Det er da bamsene for alvor blir aktive.

Den lille bamsen vise seg litt før klokka ni om kvelden. Den sprang gjennom tjernet og ristet seg så vannspruten stod. Etterpå satte den kursen direkte mot fotoskjulet oig det ble bilder forfra.


Da den blå timen kom og forsvant og natta overtok, kom de store bjørnene fram fra skogen. Samtidig dukket halvmånen opp over grantræene i nordøst. Først var den gul, men så ble den hvit da den steg høyere på himmelen. To-tre bjørner plasket omkring på myra og slikket honning som vi hadde smørt på trestammene.  Fargene skiftet til blåsvarte og mørkegrønt. Myra ble trollsk. Bare Theodor Kittelsens troll manglet til tross for at vi ikke var i Gamlelandet.

The Lake
Neste kveld var det ut til den andre bjørnelokaliteten, "The Lake".  Og for en lokalitet! Her står det 3-4 fotoskjul ved bredden av en oval innsjø i skogen. Skogen er akkurat passe tett langs bredden.  Sjøen er omtrent 15 meter bred og 75 meter lang og i vannkanten tvers ovenfor fotoskjulene legges åta ut. Grisekadaver på bakken under noen stokker, lakseavskjær og honning i trærne.

Dette er en setting helt anderledes enn på "Paradise".  Her kommer man tatt på bjørnene, har vann i forgrunnen og de ranke trærene speiler seg vakkert i vannflaten hvis det er stille. Bakom står lauskogen og farger bakgrunnen grønn. Virkelig et sted som gir muligheter for artige bilder dersom lyset slår til. Speiling av bjørn og bamser som kaltere - det er lov og håpe!

Lise og jeg delte et skjul denne andre natta i de finske skogene. Og vi skulle ha hellet med oss!  Bare en drøy time etter at vi hadde benket oss i skjulet, så vi de første bjørnene som krysset i skogen til høyre og venstre for skjulet. Mot vest åpnet skogen seg opp mot ei lita myr og det ble en perfekt scene for miljøbilder. Snart kom de første bjørnene ut til vannkanten, de ante nok at her var det mat og få.Vi hadde bjørn på åta mer eller mindre kontnuerlig fra klokken sju om kvelden til langt over midnatt. Et par store hanner som tydelig hadde kontroll på resten av flokken var ivrigst. En liten ungbjørn som kikket seg nervøst over skulderen for å sjekke om bjørnesjefene var i nærheten og et par halvstore, kullsvarte bjørner som så ut til å befinne seg i ingensmannsland. Sultne var de alle sammen.

Den grønne skogen gav flotte og varme farger i bakgrunnen og i vannet speilet bjørnene seg. Å prøve og fange bjørnespeilbilder denne klvelden før regnet kom når vannflaten ennå var speilblank, ble en spennende utfordring. Jeg syntes høykantformatet fungerte bedre enn det liggende formatet til dette.

Etter hvert kom regnet. Striregn. I bøtter og spann! Det plasket ned noe som la et nytt element inn i bildene. Da kvelden kom måtte jeg til med høy ISO og relativt lang lukkertid.  Bjørnene ble mer og mer modige ettersom mørket seig på. De klatrer på stammene for å hente lakseavskjæret og for å slikke honning.  Bjørner som klynger seg til trestammer i høljregn er ikke noe man ser hver dag.

Magi i Paradise
Tredje natten var det tilbake til Paradis. Lise hadde bestilt en ekstra fotonatt og ble med ut i skjulet sammen med Arnfinn og jeg. Hun satt trofast i luka med videokameraet. Det skulle hun ikke komme til å angre på!  Dette skulle bli en aldeles utrolig natt og ikke minst en uforglemmelig morgen med ulvehyl og soloppgang i tåke!

Det begynte med at vi som vanlig smørte litt honning på noen stammer og gravde ned litt hundefôr og noen laksestykker i myra.  Lenger borte lå et grisekadaver og ventet.  Allerde før en halvtime var gått, kunne vi se de første bjørnene bevege seg i skogkanten på andre sida av den store myra. Som svarte konger skred de frem.  Snart dukket også den første bjørnen opp på griseåta.

Men så..... midt ute på myra dukket en ulv opp, og snart en til. De hadde kurst rett mot bjørnen som spiste av grisekadaveret. Det var tydelig at de ville utfordre bjørnen og stjele en matbit.  Klokka var drøyt halv sju.  I skogkanten mot sør kunne vi se den hvite ulvetispa lure seg fram. Nå begynte ting å skje og det skjedde fort.  En av de unge ulvene satte fart rett mot bjørnen. Bøyde nakken og så fullt firsprang!

Da ulven nærmet seg bjørnen, stoppet den opp, flekket tenner og knurret.  Bjørnen, som stod innimellom noen trestammer, snudde hodet et øyeblikk, men syntes ikke å bry seg veldig mye om den aggressive ungulven. Stilig motiv uansett.  Lise brukte videokameraet, men må ha blitt forstyrret av all "maskingeværilden" fra lukkerne som gikk varme hos Arnfinn og meg. Storartet naturopplevelse!
Ulvene jaget frem og tilbake omkring det lille myrtjernet der åta lå. De kriget med bjørnene, utfordret dem og ventet på sjansen til å nappe en bit av grisen. Vi fulgte med fra fotoskjulet. Intense blikk og jevnlige klikk-serier fra Nikonhuset. Dette er gøy!


Endelig lyktes det for en av ulvene å rappe en matbit.  Fullt firsprang tilbake over myra. Komme seg i sikkerhet med bytte!  Dette er bare mitt!  Dette var ulvemøter på sitt beste. Ulv og bjørn på samme sted.  Fint lys og en hel gjeng på tur i Finland. Bedre kan det neppe bli!
Klokka passerte ni om kvelden, lyset ble varmt og snart sank sola under horisonten i vest. En flokk måker hadde oppdaget lakseavskjæret vi hadde gjemt i myra og var på jakt etter dette. Et havørnpar satt side om side i toppen av en stamme og lurte på den samme matbiten samtidig som en kullsvart bjørn pålasket over myra så vannspruten stod omkring labbene.


Klokka nærmet seg midnatt. Himmelen i vest var orangsje og sola hadde for lengst gått ned. Ingenting kunne stoppe nattemørket. Ulvene og bjørnene var fortsatt på myra. Gråbein hadde ikke gitt opp håpet om å stjele mer mat fra bamsene.  Noen blåsvarte skyer laget en trolls himmel over myra.  Dette var utfordrende fotografering. Høy ISO og lange lukkertider. Tåkedisen la seg ved bakken og gjorde stemningen bare enda mer spesiell.
Månen var der for to netter siden og siden den er en pålitelig følgesvenn, visste vi at den vill dukke opp over skogen i øst denne natta også. Og kom gjorde den. 23 dager gammel og inn i sitt siste kvarter. Like før midnatt var den klar av tretoppene.  Blåsvart himmel, svarte grantrær, mørkegrønn myr og en svart skygger av bjørnen som spiste på myra. Trollbjørn. Fantastisk motiv, men utfordrende å fange. Ei lita rød sky lå rett under månen. 
Natta gikk fort. Bjørnen plasket rundt og ulvene gav seg ikke. Det ble tåke. I nordøst ble himmelen gul. Sola var i ferd med å komme tilbake til oss. Tåkemorgen med soloppgang!  Spenningen steg, dette kunne bli spektakulært. Det lysnet mer og mer.  Det var da det skjedde. Tåka lå som et ullent teppe over myra. De gamle stammene kunne skimtes.  Et par ravner skreik. Og så.... ulvehyl!  En enkelt ulv først, men flere ble med i koret og snart hylte hele flokken mot himmelen. Klokka var kvart på fem.  Ute på myra kunne vi høre orrfuglene spille.  Ravnene fortsatte å skrike. (Sjekk ut videoen til slutt i artikkelen for å høre ulvehylene).
Bilder av soloppganger og solnedganger er vanskelige å ta. Solbilder synes jeg ofte blir kjedelige.  Når det er tåke eller kraftig dis, slik som denne morgenen i Paradis, hjelper det godt. Stemningen ble rett og slett magisk.  Her var det bare å skru til "manuell" og forsøke seg fram.  Solskiva steg som en gylden ball opp bak grantrærne i horisonten og den gamle stammen der bjørnene hadde slikket honning tidligere i natt, ble plutselig vakker i forgrunnen.
At en ravn brått fløy forbi, gav en ny dimensjon til soloppgangen.  Selvsagt skulle vi hatt sletta i forgrunnen full av bjørn og ulv, men det er ønsketenkning - til og med i Paradis som hadde gitt oss mer enn vi kunne håpe på denne natten!

Tilbake til innsjøen
Siste natta blant bjørnene måtte vi tilbake til innsjøen.  Dörte, Trond og meg selv delte et skjul, mens Svein Roger satt alene i et enmannsskjul litt lenger inne i skogen. Det begynte treigt, ingen bjørner og se, men en ulveflokk lusket gjennom skogen langt borte. Vi kunne se de gråbrune ulvekroppene forsere målbevisst mot vest. En, to.... så en til og enda to til slutt.  De hadde kurs for Paradise. SMS til gjengen som ventet der oppe.
Klokka åtte om kom den store hannbjørnen.  Gikk målbevisst bort til åta, rev løst et lår fra rådyret som var lagt ut, kikket seg rundt i skogen og forsvant med matbiten. Godt fornøyd så det ut til.
Da klokka nærmet seg halv ti om kvelden, begynte ting og skje.  Vannet var speilblankt, himmelen blå med noen spredte skyer som ble farget røde av kveldssola.  Bamsene luntet i vannkanten og luktet etter noe spiselig.  Det ble flotte speilinger i vannet.  Lyset ble svakere og svakere og ISOen måtte opp. En ung hannbjørn var ivrig opptatt med å finne honning og rester av lakseavskjær på stammene. Nå, etter flere timers venting, stod motivene i kø, men det skulle bli enda bedre senere...

Trollbjørner
Etter klokka ti om kvelden, kom blåtimen. Stemningen ble trollsk. Bjørnene strømmet på samtidig som mørket kom sigende. Fantastiske, men også svært utfordrende motiver av svarte brunbjørner i en blåsvart skog.  Vannspeilet var helt stille og trærne speilet seg nydelig i den mørke vannflaten. Jeg valgte å skru opp ISO til 5000, bruke manuell modus selvsagt, og en lukkertid helt ned til 1/8 sekund. Målet var å få fanget den trollske stemningen på brikka.  Trollbjørn i trollskog.  De resultatene jeg er mest fornøyd med, som forøvrig er tatt mellom kl. 22.10 og  kl. 23.20, kan du se nedenfor....

Dette var en fantastisk avslutning på en fenomenal tur til Finland.  Arnfinn hadde holdt en lærerik workshop og vi hadde kommet i nærkontakt med bjørn og ulv.  Gutta som satt i jerveskjulet, fikk også nærkontakt med jerven.  Et opphold hos Lassi Rautiainen og hans familie på Kuikka Base Camp kan anbefales.  Jeg kommer helt sikkert tilbake hit!

Nedenfor kan du se en snaut seks minutters video med opplevelser fra fotoskjulene i de finske skoger.

• Forrige
• Neste