"The tricky Lady"

"The tricky Lady". Dette fantastiske himmelfenomenet som i årtusener har skremt og fascinert folk langs de arktiske kyster. Folketroen i Norden knyttet nordlyset til døde kvinner generelt og til de døde jomfruers sjel spesielt.

Vi var på Røst, nærmere bestemt på Røstlandet. Det var strålende klart og vi hadde innstallert oss på Kaikanten Rorbuer.  Ikke mer enn hadde vi satt fra oss bagasjen, åpnet fotosekken og dumpet ned på sofaen, før "the tricky Lady" viste seg i all sin prakt gjennom vinduet mot nord.  Da ble det fart i folk. Kameraene kom på stativ, ut av døra og ned til vannkanten som aldri er langt unna på Røst.  Over oss viste dama seg i all sin prakt - Nordlyset, Aurora borealis.

Vi var på fototur til Lofoten i vinterferien med fire medlemmer av Hidra Kameraklubb og to gjester. Første stopp på programmet var Røst der to av oss bl.a. skulle være med på Lofotfiske, men mer om det senere. Nå fikk vi den best tenkelig starten på turen, nordlyset vist seg over Røstlandet.

Hva er nordlys?
Nordlys er elektromagnetisk stråling, eller mer forståelig rett og slett lysenergi.  Sola sender ut gigantiske skyer av svært energirike positive og negative partikler (protoner og elektroner) som med lysets hastighet slynges ut i universet. Dette kalles "solvind". Av og til, spesielt når det er mange solflekker, er solvinden uvanlig kraftig og da oppstår det kraftigste nordlyset. Noe av solvinden treffer jordas atmosfære. Her kolliderer de ladete partiklene med gassmolekylene i atmosfæren, først og fremst nitrogen og oksygen.  Disse blir tilført energi for et kort øyeblikk (de blir eksitert), men når de faller tilbake til sin normale tilstand, sender de ut energien igjen, nå som lys. Det er dette som er nordlys.

Jordas magnetfelt fanger opp partikkelstrømmen og trekker den mot polene, derfor ser vi nordlys i Arktis og sørlys (Aurora australis) i Antarktis.  Nedenfor finner du en video fra NASA om dette...

Fotografere nordlys
For å fotografere nordlys trenger man et solid stativ, et kamera som kan eksponere 8-10 sekunder eller mer, fjernkontroll og muligheter for manuell fokusering. Autofokus og lysmålingen vil ikke virke, så skru av og bruk manuelle instillinger. Eksponeringstidene vil variere, alt etter nordlysets styrke, bakgrunnslys (slik som månelys), forgrunnen og selvsagt av hvilken ISO-verdi man velger å bruke.  Da jeg fotograferte nordlys på Røst, brukte jeg eksponeringer fra 8 til 30 sekunder (se info. under hvert enkelt bilde nedenfor).

Jeg har ikke andre erfaringer med nordlysfoto enn de jeg fikk på Røst i år, men jeg har lang erafring med annen astronomisk fotografering og noe av dette kom til nytte her. Personlig foretrekker jeg å bruke ISO-verdier på 500 eller lavere. Selv om D4 er god på høye ISO-verdier (over ISO 2000), blir det ved lange eksponeringer fort en skjenerende støy i bakgrunnen og denne forsterkes jo høyere ISO-verdien er.

Man kan fotografere nordlys alene, altså uten forgrunn og bare med stjernehimmelen som bakgrunn.  I Lofoten hadde jeg sett for meg hvite fjell og mørke fjorder som kulisser til norlyset.  Nå er det ikke mye fjell på Røst, så kulissene i forgrunnen ble fiskehjeller med og uten torsk og lave grassletter ut mot storhavet.  Dette fungerte greit, men snødekte flater passer liksom bedre i en nordlyssetting enn gulbrune grasflater.  Det får bli slik neste gang...


Jorda roterer fra vest mot øst og vi lures til å tro at stjernene beveger seg i motsatt retning. Ved lange eksponeringer blir stjerner derfor ikke seende ut som punkter, men som små streker.  Når man tar bilder av stjernehimmelen, bruker man spesielle stativer med motorer som gjør det mulig å kompensere for jordrotasjonen. Dette er ikke aktuelt ved nordlysfotografering.  Her må man finne et kompromiss i eksponeringstiden slik at stjernesporene blir minst mulig synlige.

Ved eksponeringstid på 30 sekunder er sporene tydelige, ved 15 sekunder mindre tydelige og ved 10 sekunder eller kortere, nesten helt borte når man bruker brennvidder i området 20-30mm.  Ved større brennvidder, vil stjernespor raskt bli synlige (uten at det nødvendigvis vil gjøre bildet dårligere).

Noe av det som gjør nordlyset så vakkert å observere er at det beveger seg hele tiden, men dette virker også inn på nordlysbildene. Jo lenger eksponering, desto mer utviskes nordlysets form. Igjen må man finne fram til kompromisser.

Er det mye bakgrunnslys, f.eks. under fullmåne eller høyere månefase enn halv, vil bakgrunnen lett bli blå og ikke svart eller svartblå med lange eksponeringer.  Det aller beste er å ha en mørk natt uten måne, men her er det jo stort rom for ekspermentering.  Månelys vil lyse opp forgrunnen noe man kan dra nytte av.  Det er mange muligheter og det er det som gjør nordlysfotografering så spennende og utfordrende.

Arild Heitmann har skrevet en glimrende artikkel om nordlysfotografering i Naturfotografen nr. 3/2011 (magasinet for BioFoto - www.biofoto.no). Hjemmesida hans har en serie glimrende nordlysfotografier, se HER. I artikkelen beskriver fotografen hvordan han bruker flere eksponeringer som settes sammen til ett bilde og hvordan han ved bruk av en enkel filterholder og svarte papplater avmaskerer deler av motivet for å få ulike eksponeringre på forgunnen og himmelen.  Her er det mye å lære og mye å forsøke seg på.
Det vanskeligste ved nordlysfotografering er kanskje å finne nøyaktig fokus?  Man skal bomme bare ørlite på fokus, før bilde er nærmest ubrukelig.  Jeg fokuserte på noen gatelys i horisonten og var pinlig nøyaktig med å forsøke å finne nøyaktig uendelig-fokus.  Dette fungerte bra i det fleste eksponeringene, men av og til ble det bom.
Nordlyset sees bare på den nordlige halvkule, men ikke nødvendigvis alltid i retning nord. (Jada, jeg vet det finnes "nordlys" i Antarktis, men her kaller vi det for "sørlyset"). Når nordlyset viser seg på på sitt beste, kan det sees over store deler av himmelen. Da vi sto utenfor rorbua på Kaikante første kvelden og nordlyset flammet over himmelen i nord, dukket det plutseig fram et intenst nordlys i zenit, altså rett over hodene våre.  Jeg stilte kameraet mot zenit og fyrte løs, nærmest uten å tenke mer over innstillingene. Det ble suksess. Ett minutt senere var dette nordlysblaffet sloknet.  Noe flaks skal man ha.

Det ble en uforglemmelig start på Lofotoppholdet!  Alle tre kveldene fikk vi se nordlyset, første og siste kvelden sterkt, men ganske kortvarig.  Nedenfor kan du se flere av bildene fra disse magiske kveldene.  Det blir garentert flere turer nordover for å fange "The tricky Lady".




{jacomment on}

• Forrige
• Neste