Tilbake til Dalen
- Detaljer
- Publisert 16. august 2012
- Skrevet av Alf Jacob Nilsen
- Treff: 8558
Midtsommertid og vel så det. Nærmere bestemt midt i juli måned. Jeg var tilbake hos Jostein og Maj Lena på Dalen Villmarksenter i Telemark. Denne gangen først og fremst for å fotografere fiskeørn. Men i Dalen dukker det alltid opp mye spennende og slik ble det nå også. Ekorn i bekken, elg i blomstereng, traner med unger og jerpe på veien.... og så fiskeørna. Dalen Villmarkssenter er og blir et eldorado for en naturfotograf.
Bekkeskjulet
Jostein tok i mot meg smilende som vanlig. Først en tekopp ved hagebordet. Rundt oss var blomsterengene med sommerflora i all sin prakt og bakenfor denne stod storskogen tett. Jeg tenkte jeg skulle vise deg det nye bekkeskjulet, sa Jostein….så kan du sitte her med kameraet et par timer først. Og bekkeskjulet var et virkelig fotoskjul, midt i en bekk. Her satt du på en planke over bekken og fotograferte inn i bekken, nesten i samme plan som det rennende vannet. Dette var noe nytt og spennende! Hele vitsen er jo å komme lavt med kameraet, så langt ned mot vannflaten som mulig. Det betyr lav søker og bøyd nakke, jeg savnet avgjort en vinkelsøker!
Rundt skjulet hadde Jostein lagt ut nøtter og andre godsaker, og det varte ikke lenge før ekorna kom. Nå kunne man fotografere ekorn fra alle kanter og vinkler. Ekorn på stamme, ekorn på bakken og ekorn med halen i bekken. Bokfink, skjære, kjøttmeis og flaggspett dukket også opp.
Midt i juli er ikke akkurat den beste tiden for fôring av småfugl, men du verden hvor spennende denne lokaliteten blir når frosten setter inn og de siste bladene henger på trærne. En kald, halvfrossen bekk, rim, litt nysnø og noen gulbrune høstblader kombinert med alle fuglene som da vil trekke til fôringsplassen. Her må jeg tilbake i november – garantert!
Fiskeørn
Fiskeørna (Pandion haliaetus) er den eneste arten i familien Pandionidae. Arten har nærmest en kosmopolitisk utbredelse og hekker på alle kontinenter untatt Sør-Amerika og Antarktis. Fire underarter er kjent på verdensbasis og hos oss finner vi P. h. haliaetus. Arten ble totalfredet i Norge i 1962 og bestanden som i 1990 ble registrert til 150-200 par, er nå trolig økende. Fiskeørna har kategori NT (nært truet) på rødlista. Dette er en trekkfugl som forlater oss i august/september og setter kursen for Afrika der den overvintrer. I april kommer fiskeørna tilbake til Skandinavia for å starte en ny hekkesesong.
Dalen er et eldorado for fiskeørn. I de bratte skråningene ned mot Bandak holder flere par til og hekker i trær høyt oppe i lia. Fisk, som er fiskeørnaes enest næringskilde, er det rikelig av i Bandak og ørnene trives og formerer seg her. Generelt sett er det tilgangen på fisk som avgjør om fiskeørna skal etablere seg og hekke. Denne ørna er kanskje den største næringsspesialisten vi har blant rovfuglene, og uten rikeligh med fisk, ingen fiskeørn.
Jostein har satt opp flere fotoskjul for fiskeørn langs det store vannet. Vi er på vei til det nærmeste med Josteins båt. Nesten som å være i båten på Hidra, men manetene og krabbene mangler i vannet. Vi lander i steinura og begynner på stigningen opp mot skjulet. Her er det bratt, jæ….. bratt! Det er så bratt at vi må klatre i tau. Pust og pes!
Heldigvis er det ikke mer enn et par hundre meters stigning før terrenget flater ut. Bort en liten slette, gjennom en skog og så henger fotoskjulet der, nesten midt i fjellveggen. Jeg balanserer på noen stokker og Jostein følger etter. Vær helt stille nå, sier han og viser med lukene til kameraet. Jeg rigger til stativet, finner fram den nye D4 og snart er alt klart. Jostein er allerede på vei ned til båten og snart ser jeg den lille “askeladden” ute på Bandak. Vi holder kontakt via mobiltelefon.
Skjulet henger i en kløft i fjellet. Tvers overfor for skjulet har Jostein rigget til en stamme som ligger ut fra fjellet og mot toppen av ei furu. Her pleier ørnene å sette seg etter at de har tatt en runde over vannet. Langt der nede kommer Henrik Ibsen, turistbåten som kjører fra Dalen til Skien og retur.
Så er det bare å vente. En sjokolade og fanta. Så kommer ørna seilende. Litt nedenfor meg og raskt mot nord. Jeg bruker 51 punkter følgefokus, men det fungerer dårlig. Kameraet fokuserer på alt annet enn ørna. Første serie er over…. totalbom! Jeg skrur til 9 punkt følgefokus og neste gang blir det bedre. Nå klarer kameraet å fokusere på de flotte fuglene i flukt. 10 bilder i sekunder og noen sitter bra. Særlig artig er det når ei ørn kommer flygende rett mot meg omtrent som et fly i angrepsposisjon!
Men ørnene er spake i dag. Ingen vil opp på greina. Det blir bare noen få fluktbilder før jeg må ned lia igjen og tilbake til Jostein som venter i båten. OK, men ikke topp!
Neste dag er det opp ura igjen. Like bratt som i går. Får håpe det er verd slitet? I dag er været annerledes, skiftende skydekke og klarere luft. Sola blinker i vannflaten langt nedenfor meg og det er en tanke motlys. Ørnene er mer aktive og flyr forbi skjulet gang etter gang. Det er bare voksne ørner jeg ser. Ungene er nok fortsatt i reiret selv om tiden for å fly ut egentlig er passert. Om en drøy måned skal de egentlig være på vei til varme Afrika for å overvintre.
Jeg tar flere serier av ørnene som seiler forbi utenfor fotoskjulet. Nå sitter fokus nærmest perfekt og det blir mange artige bilder fra alle vinkler. Etter hvert slår ørna seg ned på stammen og jeg får noen riktig bra portretter. Her får jeg også sjansen til å bruke 2X konverter, fokus treffer bra og jeg er fornøyd.
Oppholdet i skjulet blir ikke langt. Det gjelder ikke å forstyrre ørnene mer enn høyst nødvendig. Skjønt, de merker vel knapt at jeg er der. Uansett, snart er det ned den bratte lia igjen og tilbake til Dalen Villmarksenter. På minnekortet er det en hel haug med ørnebilder, suksess!
Elg, jerpe og traner
Dalen er full av små grusveier som snirkler seg gjennom uberørt skog, sletter og små vann avbrutt av kulturlandskapet. Fra bilen kan man fotografere elg og det var først og fremst dette vi var på jakt etter denne tidlige morgenen da vi satte oss i bilen. Jostein kjørte og jeg var klar med kameraet.
Det varte ikke lenge før elgen dukket opp. Ei elgku med munne full av gress og to små elgkalver, hele familien plassert like ved kirka i ei eng av hagelupiner. Et fargerikt motiv. Lyset var mildest talt svakt, men nå kom D4s gode egenskaper ved høy iso til nytte. Jeg skrudde til ISO2500, brukte vinduskarmen som stativ og fyrte løs.
lll
Vi fortsatte i flere timer på de små grusveiene. Flere elger dukket opp. Jostein viste meg hvor han pleide å sette opp fotoskjul for hakkespetter tidligere på sommeren. Et godt prosjekt for neste sesong. Turens høydepunkt skulle bli jerpe, en fugl jeg aldri har sett før. Jerpe (Bonansa bonansia) er vår minste skogsfugl og en standfugl som holder til i skogene på øst- og sørøstlandet norover til Nordland. Plutselig var den der, midt i veien. Vi nærmet oss langsomt. Jeg brukte 2X konverteren og fikk noen brukbare bilder i flott lys da høna sneik seg inn i det lange gresset i veikanten. 
På hjemveien passerte vi små grupper med traner som beitet på de nåslåtte engene. Selv har jeg fotografert traner ved Hornborgasjøn for et par år siden og når man har sittet blant 13.000 traner i et lite fotoskjul, er ikke 3-4 fugler på ei åpen eng dte mest imponerende synet. Nå skal man vokte seg vel for å bli blassert! Plutselig dukket en tranefamilie opp i ei eng med langt gress i vakkert motlys. Du verden for et flott motiv! Holdet var langt, men jeg måtte selvsagt prøve og på nytt kom konverteren til nytte. Gyllent gress i forgrunnen og tranefamilien bakenfor. Ikke værst resultat i en vanskelig situasjon synes jeg.
Så var det opp til fiskeørna på nytt, men det har vi allerede snakket om. Ett døgn i Dalen hadde på nytt gitt fantastiske opplevelser med kameraet. Ikke nøl med å ta turen til Jostein og Maj-Lena på Dalen Villmarksenter!
{jacomment on}
