3040.jpg

tittel

MALAYSIA + INDONESIA
A unique Wildlife Photographic Adventure Tour
23 March - 11 April 2018

This is a custom-made tour spanning across five key tropical islands, with emphasis on photographing some of the most endangered and endemic, flora and fauna
in Indonesia and Malaysia.


HIGHLIGHTS:

Wallace Flying Frog and Pitcher Plants withWorld's second smalest frog in Kubah NP
Blooming Rafflesia in Gunung Gading NP
Orangutans, Pygmy Elephants, Proboscis Monkies and Sunda Clouded Leopard in Deramakot Forest Reserve
Rainforest with Orangutans and other wildlife from riverboat in Kalimantan
Black Crested Macaques and Spectral Tarsier in Tangkoko Nature Reserve
Tomohon Market in Northern Sulawesi
Flying Foxes and Komodo Dragons at the islands of Komodo and Rinca

Tour leader: Des Ong (professional nature photographer)
6 clients only

 4 spaces left
Please let us know if you want to book or need more information


 Downloads:   Complete tour itinirary and Costs     Terms and Conditions
Visit Des' web site Captivating Nature.  Go to Gallery.

Dalen Villmarksenter

Dalen VillmarksenterSeptember. Sommervarme, men høstfargene sniker seg inn.  Trekkfuglene gjør seg klar til å reise, men blir forvirret av den høye temperaturen. Spurvehaukens unger trener på å jakte.

Midt i september var jeg på nytt på vei til Telemark.  Jostein hadde vært aktiv på facebook og meldinger om fantastiske forhold for naturfotografering hadde strømmet inn hele sommeren. Fiskeørna hadde tatt ungen sine med sydover, men nå var spurvehaukene på plass både ved de nye vannskjulene og i "Lykkeland" der de små og særdeles aktive rovfuglene kunne fotograferes på nært hold fra et permanent fotoskjul. 

Med andre ord....opp Setesdalen, over heia til Telemark og til Dalen Villmarksenter. To dager i fotoskjul denne helga skulle gi oss strålende resultater.

 Den tidlige høsten var vakker på Døli gård. Dypgrønne trær der noen gule blader hadde tvunget seg fram. Lenger oppe i lia var høstfargene tydeligere, klorofyllet hadde gjort jobben sin og måtte gi tapt. Snart ville bladene falle. På enga beitet seks hester.
Lørdag morgen lenge før sola rant, var vi på vei til vannskjulet. Jostein har rigget til fotoskjul ved et vakkert tjern i skogen.  Tett blandingsskog og torvmyrer.  På myrene helt i vannkanten står det tre kamuflasjetelt som er rettet inn mot sør og øst, altså for motlysfotografering. På andre sida av vannet er det et enkelt skjul for medlysfoto.  Spennende og vakre kulisser for spektakulære motiver.  Før klokka var seks, var stemningen magisk denne lørdags morgenen. Jupiter og de siste stjerne bleknet på østhimmelen i den blå timen. Jostein la ut mat ved skjulet på andre sida av vannet og vi (Dag Wennesland, Philip fra København og meg selv) kunne se hodelykta hans.

Tåkedisen lå lavt over vannet og i øst lysnet det. Himmelen ble skate gulere. Flaskestarren stod med bøyd nakke i vannkanten og ville ikke gi slipp på sommeren. Noen nøtteskriker fløy over vannet da sola rant, mens furutrærene mot øst ennå lå innhyyllet i tåka.
Det lysna fort.  Tåka forsvant, men spurvehaukene holdt seg unna i dag.  Dagen før hadde det vært full fres hele formiddagen ved vannskjulene. Haukene hadde jaktet nøtteskriker så vannspruten stod, men i dag fikk nøtteskrikene være i fred. Noen kråker og ender kom på besøk. Øyenstikkerne svirret over myra og ventet på å dø. Sola steg høy på himmelen og vi fikk direkte motlys inn i objektivene.  Nøtteskrikene gikk inn for landing på de små torvmosetuene langs vannkanten.Da klokka hadde passert ett, gav vi opp. Ingen hakuer hos oss i dag. På andre sida av vannet hadde Jostein besøk av en enslig spurvehaukhann som jaktet i skogen bak teltet, men heller ikke han hadde suksess. Kanskje været var for strålende?  Da vi kom ut av teltet og myste med øynene, kunne vi se hvor strålende vakker denne lokaliteten virkelig er.

Full fres i "Lykkeland"
Allerede neste morgen klokka seks var vi på vei opp lia til "Lykkeland", det permanente fotoskjulet Jostein har bygd med tanke på fotografering av spurvehauk og andre fugler.  Her svirrer det vanligvis av liv og i dag ble ikke noe untak. Vi var på plass i skjulet og rigget oss til med de lange linsene pekende mot øst, mot soloppgangen.  Himmelen ble snart rød og fjella der ute mot Hardangavidda blå. I forgrunnen vokste de gamle, rake grantrærne i silhuett mot himmelen.

Det varte ikke lenge før de første haukene viste seg.  Uten forvarsel satt den bare der. På greina like mot soloppgangen. Nå ble det silhuettbilde.
Sola steg over horisonten og vi fikk prøve oss skikkelig på hauk og nøtteskriker i motlys.  Dette er ikke lett og blir bare vanskeligere og vanskligere ettersom sola stiger høyere på himmelen.  Undereksponering så det griner.

Da sola kom godt klar fjellene i øst, ble lyset varmt.  Blåbærlynga, som nå hadde gule og røde blader, ble gyllen og dannet en flott bakgrunn for spurvehaukene som satte seg på rotvelt i området. Jeg forsøkte å fange haukene i høstmiljø.

Vi fikk også besøk av flaggspetta som desperat lette etter mat i gamle stubber. Ekorna samlet nøtter til vinterlageret og nøtteskrikene tok alt som var tilgjengelig på fôringsplassen, også hele hasselnøtter.



Vi hadde besøk av minst tre forskjellige spurvehauker denne formiddagen. To av disse tror vi er unger fra årets hekking.  Det kunne virke som om de øvet seg i å jage fugler. Fra tretoppene rundt skjulet kastet de seg i lufta og satte inn angrep etter angrep mot nøtteskrikene som spiste nøtter og brød på fôringsplassen.  Gang etter gang, men uten å få kloa i et bytte. Mellom utfallene hvilte haukene på stupper og greiner like utenfor fotoskjulet, perfekt for portrettbilder.


Haukene flyr med en angrepshastighet så høy at det er vanskelig å følge hauken med øynene og enda vanskeligere å fange den i fluktfokus med et teleobjektiv.  Man må ta mange bilder i mange serier for å lykkes med noen få eksponeringer. 

Jeg har prøvd med alt fra ett til 51 punkters følgefokus og synes 9 punkter er det som virker best.  Det hele står og faller med om man klarer å følge hauken i søkeren.  Et alternativ kan være å prefokusere på et punkt der man håper at hauken skal passere og så fyre løs når man ser hauken kommer.  Klarer man å fange hauken skarpt i flukt, får man se skjønnheten til en mester i angrep.


Jeg klarte å ta en serie på 6-8 bilder der hauken satset fra en grein i toppen av et råttent tre og siktet seg inn mot nøtteskrikene på bakken. Ved å kombinere 6 av disse bildene (og legge til terrengutsnitt fra andre eksponeringer over og under fuglene), kan vi se hvordan spurvehauken flyr gjennom terrenget. Sekvensen nedenfor viser haukens flukt i 1-1,5 sekunder gjennom terrenget.En av de beste muligheter man har for fluktbilder er å fange spurvehauken når den letter eller setter seg. Fuglen tar sats og sparker i fra for å komme seg på vingene.


Da lyset ble knallhardt midt på dagen, roet haukene seg. De satte seg i toppen av trærne og poserte for de siste motlysbildene før de forsvant i skogen.  Nøtteskrikene pustet lettt ut: "Vi overlevde en dag til", kaklet de i kor.

Men spurvehaukene er lure. Plutselig er de tilbake på jakt etter en godbit.  Nøtteskrikene kan aldri føle seg trygge!

{jacomment on}





 

Du er her: Home Foto Dalen Villmarksenter