3370-D.jpg

tittel

Hønsehauk

hønsehaukNår jula er vel overstått og januar kommer, har konegørna for lengst landet ved Dalen Villmarksenter. Fra fotoskjulet "Panorama" kan man studere og fotografere de praktfulle rovfuglene på nært hold.  Vi hadde allerede i september bestilt lørdag 11. januar til formålet. Silje, Åge, Bjørn Egil og Alf Jacob, alle fra Hidra Kameraklubb, tok turen til gården Døli denne lørdagen tidlig i det nye året.  Vinteren lot vente på seg. Langs kysten var det mildvær og regn, men over heia mellom Setesdal og Telemark møtte vi snøen.  Det var meldt kaldere og vi var optimistiske. 

Ørna skulle imidlertid vise seg å være sky og vanskelig denne dagen, men i stedet fikk vi nærkontakt med hønsehauken...ikke noen dårlig erstatning.

panoramaskjuletJostein kaller Det nye ørneskjulet "panorama" som er et svært så passende navn.  Fra toppen av fjellet over Døli, ser man inn mot Hardangervidda og har en aldeles praktfull utsikt over fjellheimen.  Her oppe er man alene sammen med ørnene, ravnene og det andre viltet som måtte komme på besøk.

Skjulet er flott konstruert og har plass til 4-5 fotografer. I alt er det 8 fotoluker, en langbenk, gassovn, ei køyseng for dem som vil slenge seg nedpå og et avlukke med toalett.  Altså alt hva man behøver!  Tida i panoramaskjulet går fort, det gjelder å nyte natur- og fotoopplevelsene!


Klokka hadde knapt passert 6 da Jostein freste opp den bratte lia med snøscooter og jeg bakpå. Silje, Bjørn Egil og Åge begynte å gå - unge, spreke mennesker.  Vel inni skjulet var det å rigge kulehodene opp på monteringene bak fotolukene, montere kameraet og passe på at alt var innstilt og fungerte som planlagt.  Jostein sjekket åta og at linsene var i orden utenfra. Nå var det bare å vente.  I øst hadde det så vidt begynt å bli en blå stripe av tidlig morgen.

Venting. På lys og på ørn. Det første lyset er alltid spennende. Litt etter klokken åtte ble østhimmelen orange.  De første ravnene gav lys fra seg og satte seg i toppen av de gamle granene. Vi fra havgapet i sørvest er ikke vant med den slags trær. Hos oss er det kringlete furutrær, men her i Dalene er bartrærene rett, slanke og elegante - og grana blir bare enda bedre med en ravn i toppen. Ravnene trives her oppe høyt over Dalen, men det var tydelig at de var varsomme og forsiktige av seg. Det gikk flere timer før de første fuglene våget seg ned på åta.

Det ble formiddag og ørnene lot vente på seg. En skybanke i sørøst førte noen lette snøfiller inn over åtene, sola brøt gjennom og lyset ble magisk. Ennå ingen ørn, men ravnene ble mer besluttsomme og satte seg i kulissene og på bakken.

Like etter klokken 12 viste ørna seg. I en grantopp nedenfor skjulet. Vaktsom. Forsiktig speidende. Ravene reagerte og vill jage ørna som tok liten notis av de svarte fuglene. Ikke tale om at ørna ville ned for å spise.

 


Litt skuffet slengte de andre seg ned på benkene. Jeg ble sittende ved kameraet. Da var den plutselig der, i toppen av en gammel stamme. Helt lydløst kom den. Hønsehauken. En ungfugl.  Det ble liv i leiren! Noen våknet brått av  det som så ut som en middagslur. For en vakker og vaktsom hauk!
Det var tydelig at hønsehauken var sulten. Lange blikk mot revekadaveret som lå i snøen. Etter bare noen minutter lettet hauken og landet oppå reven. Flotte motiver!
HønsehaukMen rev til middag falt visst ikke helt i smak.  Etter noen minutter flakset hønsehauken bort til et gammelt rådyrkadaver og begynte å gafle i seg. her ble den sittende mer enn en time. Flere ganger prøvde den forgjeves å lette med rådyret, men selvsagt til ingen nytte.
Etterhver ble hauken urolig. Først tok den noen lange skritt i snøen før den lettet og stakk til skogs. Nå kunne vi få fluktbilder.  Hønsehauken viste seg i all sin prakt og vi fikk møte denne elegante rovfuglen. Ingen dårlig erstatning for kongeørna som ikke var særlig samarbeidsvilling denne dagen.

Ravnene holdt koken. De sloss, spiste og flørtet. Sola sank i vest og det ble et magisk, gyllent lys over de svarte fuglene. Sola forsvant, lyset ble svakene og da kom ørna. I 10 sekunder satt den på det gamle rådyrkadaveret. Løftet blikket, takket for seg og forsvant.  Senere så vi den i en ny tretopp og på en lynrask visitt på åta, men så var den borte. God natt!
Det hører med til historien at dagen etter, da vi vi hadde kommet hjem til øya i havgapet, var ørnene tilbake. Kuldegrader og ekte vintervær gjorde susen. "Rene Texas ved Panorama", skrev Jostein på Facebook.  Det gir oss jo en gold grunn til å komme tilbake til Dalen...
{jacomment on}

Du er her: Home Foto Hønsehauk