18045.jpg

tittel

MALAYSIA + INDONESIA
A unique Wildlife Photographic Adventure Tour
23 March - 11 April 2018

This is a custom-made tour spanning across five key tropical islands, with emphasis on photographing some of the most endangered and endemic, flora and fauna
in Indonesia and Malaysia.


HIGHLIGHTS:

Wallace Flying Frog and Pitcher Plants withWorld's second smalest frog in Kubah NP
Blooming Rafflesia in Gunung Gading NP
Orangutans, Pygmy Elephants, Proboscis Monkies and Sunda Clouded Leopard in Deramakot Forest Reserve
Rainforest with Orangutans and other wildlife from riverboat in Kalimantan
Black Crested Macaques and Spectral Tarsier in Tangkoko Nature Reserve
Tomohon Market in Northern Sulawesi
Flying Foxes and Komodo Dragons at the islands of Komodo and Rinca

Tour leader: Des Ong (professional nature photographer)
6 clients only

 4 spaces left
Please let us know if you want to book or need more information


 Downloads:   Complete tour itinirary and Costs     Terms and Conditions
Visit Des' web site Captivating Nature.  Go to Gallery.

Klubbtur til Dalen Villmarksenter

I september 2013 dro fem medlemmer av Hidra Kameraklubb på fototur til Dalen Villmarksenter for å fotografere fugl fra det nye fotoskjulet på "Lykkeland". Erno, Sylvio, Åge, Karl Olav og Alf Jacob. Bare en av oss hadde gått i skjul før. Dette ville bli en ny opplevelse for mange.  Sammen med oss var Dag Wennesland og Jan Erik Lindberg fra Vennesla.  Det var først og fremst spurvehauken vi var ute etter. 

Spurvehaukene kom og det gjorde også mange andre fugler. Elgen tuslet i skogkanten, nøtteskrikene holdt leven hele dagen og ekorna var ivrig opptatt med å samle nøtter til vinteren.  Høstfargene hadde så vidt begynt å sette sitt preg på naturen her vest i Telemark og det nye skjulet til Josten innfridde alle forventninger.  Herfra kan man får store naturopplevelser og strålende natufotografi.

Dag skulle holde et lite foredrag om "naturfotografi", Jostein og Maj-Lena bød som vanlig på utmerket forpleining og selv om kneika opp til Lykkeland er bratt, ble dette en klubbtur som avgjort tilførte Hidra Kameraklubb noe nytt.  Tid til skjemt og alvor mellom slagene ble det også.

Vi fôr av sted fredag ettermiddag. Til Kvinesdal, videre til Evje og Valle og derfra på RV45 over Lægdine østover mot Dalen i Telemark. Jo høyere vi kom, desto flottere ble høstfargene, men høsten hadde ikke helt grepet taket på fjellet ennå. Sein vår, lang sommer og sein høst. Tidlig på kvelden var vi framme på Dalen Villmarksenter der Jostein smilende tok i mot oss.  Jan Erik hadde allerede ankommet fra Vennesla. 

Vi hadde imidlertid knapt tid til å si "hei på deg" før kameraene kom fram. Fullmånen steg opp over de blå fjella i øst og granskogen stod i silhuett mot månen....et fantastisk motiv som vi bare måtte få med oss. Her ble det en utfordring å få månen riktig eksponert uten å miste alle detaljer i fjella. Jeg bommet først, men rodde meg i land med manuell eksponering og kraftig undereksponering.


Etter å ha fotografert månen, tatt i mot Dag som kom fra Vennesla og pratet foto ved grua på tunet, bar det inn i spisestua der Josten serverte spekemat avec. Praten gikk livlig og vi la heftige planer for morgendagen.
I Dalen starter dagene tidlig!  Klokken halv fem var vi på beina. Frokost, matpakke, en kikk uta av døre for å sjekke værforholdene og så var vet på med fotosekkene og opp lia.  Bratt og svingete!  Godt med noen stopp underveis.  Det er heldigvis ikke ange biten opp til "Lykkeland".  Kort og hektisk er vel den beste beskrivelsne. 

På toppen flater terrenget ut, skogen åpner seg opp i en lysning omgitt av blandingsskog.  Hos oss er det kronglete furutrær som dominerer, her er braskogen bygget av høye, ranke og elegante grantrær.

Fotoskjulet, som har plass til hele 8 fotografer, står diskree plassert i kanten av lysningen.  Her kan man fotografere fra tre av skjulets sider og velge plass etter lysforhold og bakgrunn.  Luker til objektivene er omgitt av pleksiglass og kamuflasjenett.  Benker med saueskinn, gassovn og et toalett i eget avlukke.  Vi benket oss ned, monterte kulehodene på benkeplata (Jostein har laget permanente monteringsskruer for stativhoer) og sjekket at alt virket. Nå kan haukene komme!  Vi var klare!
Poenget med å starte så tidlig er selvsagt å være på plass i skjulet og ferdig tilrigget før lyset kommer. Det handler om fugl, men også mye om lys. Enden av skjulet - med fire fotoluker - har utsyn direkte øst, altså rett mot soloppgangen.  Her kunne vi se himmelen bli blå, så gul svakt oransje og så gul før sola som en liten sigd snek seg opp over fjellene. Himmelen ble rød og fjellene blå. De ranke granene i lia nedenfor skjulet stod som naturens egne søyler i silhuett mot denne bakgrunnen.
Mens vi rigget oss til, la Jostein ut fôr på flere fôringsstasjoner i området.  På hele "Lykkeland" er det montert kulisser i form av gamle stammer, greiner og stubber og den naturlige vegetasjonen gir en flott bakgrunn til kulissene. Så gjalt det å være stille, bare hviske, ikke snakke høyt - et problem for dem som er vant med å prate hele dagen :).
Det lysnet. Solstrålene kastet sitt førtse gyldne skjær over "Lykkeland".  Skogens konge kom tarvende i skogkanten. Først frem og så tilbake. En elg i en urskog. Noen raske knepp gav et artsbilde, men heller ikke mer.
Nøtteskrikene er de første på plass. I blåtimen kommer de.  Plukker brødbiter og skratter i vei.  En fargerik kråkefugl som fortrinnsvis spiser eikenøtter. Den beskrives i fuglebøker som "vaktsom og sky" og "vanskelig å komme nær".  Det kan nok stemme, men her på "Lykkeland" er de tillitsfulle så lenge de ikke ser oss.  Brød er åpenbart lettere å få tak i enn eikenøtter.  Det er ikke få bilder som er tatt av nøtteskriker her oppe!
Brått skriker nøtteskrikene og flykter!  Vi hører et svakt, men tydelig kju kju kju kju og så er den der - spurvehauken. I toppen av en stamme og i vakkert innfallende morgenlys sitter den. Kameraene på skjulets nordside går amokk!  Kommentarene kommer umiddelbart fra fotografene på den andre sida. Det gjelder å velge riktig side :).
Men alle skal få sitt. Spurvehaukene holder det gående til ut på ettermiddagen.  De kommer og går. Setter seg på stammer og steiner. Jakter nøtteskriker og småfugl, men flykter nå og da til skogs, trolig for å fantge seg en smågnager. Næøtteskrikene får de ikke tak i.

Stadig vekk gjør haukene utfall mot andre fugler. De setter seg på taket av skjulet, i buskene foran skjulet og selvsagt på kulissene Jostein har satt opp. Vi prøver på alle slags motiver; portretter, hauk i flukt og hauk som angriper. Fotografene på østsida av skjulet får noen fenomenale bilder av to hauker som  ypper seg mot hverandre - nå var det jeg som var på feil side. Det gjelder som sagt å velge riktig side av skjulet. Det gjelder å ha litt flaks, slik er det - også i "Lykkeland".


Personlig foretrekker jeg å fotografere i "manuell modus". Da har jeg kontroll på lukkertid og blender. Jeg kan under- eller overeksponere etter behov ved å justere lukker eller blender og følge med på skalaen i søkeren.  Dette fungerer fint for meg. Alternativt bruker jeg "A" da jeg f.eks. kan velge en stor blenderåpning for å få diffus bakgrunn. Jeg bruker også følgefokus med 9 eller 21 fokuspunkter aktivert og fokusering på utløserknappen.  Mens vi satt i skjulet gikk praten lavmælt om innstillinger og teknikker, akkurat slik det skal være på en fototur. Det er dette man lærer av, mye bedre enn en hvilket som helst fotobok.

Midt på dagen tok haukene en times matpause og da roet det seg litt innendørs også. Vi byttet plasser, Jan Erik tok seg en hvil og det ble tid for en matbit.


Men haukene var raskt på plass igjen og fotokjøret kunne begynne på nytt.  Det er dette som er lønna for alt strevet.  Nærkontakt med naturen, tett innpå en rovfugls adferd. Forevige alt på minnebrikka og studere detaljene i ro og mak senere - når vinterekveldene kommer.  Digital fotografi har gitt oss helt nye muligheter!


Jeg hadde også tatt med konvertere, 1,7X og 2X.  Noen fraråder bruk av konvertere, men personlig har jeg brukt Nikon TC17 i mange år sammen med Nikon 200-400mm - og med gode resultater.  TC20 er litt mer krevende, men også her synes jeg resultatet kan bli bra (se en artikkel om dette HER). Bilde nedenfor er tatt med bruk av TC20 som gir en brennvidde på 800mm. Bildet er dessuten svakt beskåret og moderat oppskarpet.
Men "Lykkeland" har mer å by på enn spurvehauker.  Ta gjerne turen hit litt senere på høsten da liene står i brann. Kom også tilbake om vinteren da fôringsplassene kryr av dompapper og andre småfugler. 

I dag var det ekornas tur.  Mens haukene og nøtteskrikene kriget seg i mellom, pilte ekorna ut og inn av fôringsplassene for å samle nøtter.  Opp på stammer, hodet ned og hodet opp, gjennom grasset og inn i skogen. Fram og tilbake i rasende fart. Hele tiden.  Ikke rart de har høy puls.  Vakre og fotogen er de også.


På sørsida av huset har Jostein rigget opp fôringsplasser særlig beregnet på småfugler.  Her øker aktiviteten etterhvert som det blir kaldere. Når snøen legger seg yrer det av småfugl, men allerede nå tidlig på høsten var det aktivitet. Lappmeis, kjøttmeis, blåmeis, toppmeis, spettmeis og bokfink.
Da ettermiddagen kom, var vi ferdige med økta for i dag.  En telefon til Jostein og han var på plass for å følge oss ned fra lia. 
Neste dag hadde vi naturlig nok store forhåpninger. Hva ville spurvehaukene og de andre på "Lykkeland" finne på i dag? Været var grått og det regnet svakt. Helt vindstille.  Stille var det også på haukefronten. Ikke en hauk å se!  Hele formiddagen. Vi fotograferte nøtteskriker og ekorn.

Klokka ble tolv og halv ett og vi måtte sette kursen hjemover.  Vel oppe på fjellet på vei mot Valle tikket følgende melding inn på mobilen:  Haukene er tilbake, full fres og kanonlys..... Det var Jan Erik som hadde flaks.
{jacomment on}



 

 

 

 

Du er her: Home Foto Klubbtur til Dalen Villmarksenter