41262A-D.jpg

tittel

MALAYSIA + INDONESIA
A unique Wildlife Photographic Adventure Tour
23 March - 11 April 2018

This is a custom-made tour spanning across five key tropical islands, with emphasis on photographing some of the most endangered and endemic, flora and fauna
in Indonesia and Malaysia.


HIGHLIGHTS:

Wallace Flying Frog and Pitcher Plants withWorld's second smalest frog in Kubah NP
Blooming Rafflesia in Gunung Gading NP
Orangutans, Pygmy Elephants, Proboscis Monkies and Sunda Clouded Leopard in Deramakot Forest Reserve
Rainforest with Orangutans and other wildlife from riverboat in Kalimantan
Black Crested Macaques and Spectral Tarsier in Tangkoko Nature Reserve
Tomohon Market in Northern Sulawesi
Flying Foxes and Komodo Dragons at the islands of Komodo and Rinca

Tour leader: Des Ong (professional nature photographer)
6 clients only

 4 spaces left
Please let us know if you want to book or need more information


 Downloads:   Complete tour itinirary and Costs     Terms and Conditions
Visit Des' web site Captivating Nature.  Go to Gallery.

Svartbaken og Rognkjeksen

svartbakSvartbaken er vår største måke. En slomåke. Oppurtunist og røver. Denne lørdagsmorgenen i slutten av april var det blikkstille på havet. Det måtte bli en tur i båten før dagens dont. På nordsida av Brattøya var det leven.  Måker som hylte. I sentrum for begivenhetene en svartbak og en rognkjeks. Stakkars rognkjeks. Og her kom jeg med Hansviken, midt i kampen for å sluke en matbit.  Godt jeg hadde kameraet med. 

Vanligvis er svartbaken ganske så skeptisk til å slippe folk og båter innpå seg, men denne måka var så opptatt av frokosten at den knapt enset meg.  En rognkjeks skulle imidlertid vise seg å være vanskeligere å sluke enn først antatt.

Svartbak (Larus marinus)
Alle som bor ved havet kjenner denne måka. Svarte vinger, gult nebb med rød flekk og kjøttfargete bein.  Sildemåka, som er sjelden i dag, ligner, men har gule bein og er mindre. Ungfuglene er derimot spraglete gråbrune og er vanskelige å skille fra gråmåkens ungfulger.

Svartbaken er utbredt på begge sider av nordatlanteren slik kartet til venstre viser (kikk på kartet for større versjon).  Hos oss her på Hidra, har vi svartbaken rundt oss hele året og om våren (mars-mai) hekker den på holmene i landskaps- vernområdet.  Parene har sine faste plasser.

Svartbaken er stor, opptil 80 cm lang med et vingespenn på 1,5-1,7 meter og en vekt på opp til 2,3kg. Svartbaken spiser alt som byr seg, den er en typisk oppurtunist. Fisk, fiskeslo, krabber, fugler, fugleunger, avfall, alt smaker like bra.

Rognkjeks (Cyclopterus lumpus)
rognkjeksRognkjeks (hunn) og rognkall (hann) har en klumpete kropp og ei kraftig sugeskive på buken som fisken suger seg fast til underlaget med. Rognkjeksen er mørk rød, mens rognkallen er grå. Kroppen er full av beinplater og pigget.  I gytetida holder rognkjeksen til nær bunnen, men resten av året lever den pleagisk, altså i de frie vannmassene.  Fisken spises og rogna er verdifull.

Alle som har fått en rognkjeks i trollgarn, vet hvor klumpete og piggete denne fisken er.  En fisk som kastes på havet, ligger ofte og svømmer i vannflate med buken opp en god stund før den klarer å dykke igjen.  Den har problemer med å utligne oppdriften (eller rettere synkeevnen) etter å ha vært en tur ute av vannet.  Det var antakelig slik vår stakkars rognkjeks møtte sin overmann svartbaken.

Stakkars rognkjeks
Nå er det på tide å komme til saken. På toppen av en liten holme satt altså svartbaken. Rognkjeksen befant seg i gapet på fuglen. Svartbaken strevde for livet med å svelge fisken. De fleste fugler har ikke tenner, så selv om de er etterkommere etter dinosaurer der vi fant mange roivdyr med fryktinngytende tannsett, har fuglene ikke beholdt evnen til å tygge. De hakker og svelger, men svartbaken foretrekker det siste - svelge helt, få det unnagjort!  Det er letter sagt enn gjort når du har gitt deg i kast med en rognkjeks. 

Uansett.... motivene ble storartede, her var det action og morgensola skapte flotte farger. Gult, rødt, hvit og svart og så blågrå bakgrunn. 400mm, f4, 1/2500sek, ISO320 og D4 på serieopptak. Fyr løs, 10 bilder i sekundet!
Rognkjeksen kom opp igjen. Den var nok steindau nå. Et øyeblikk stod svartbaken og betraktet fiskekadaveret, men så var det liksom som om den bestemte seg.... nå skal du fa... meg ned!


Men fisken satt like fast. I gapet.  Svartbaken ble frustrert og fløy til neste holme med fisken hengende ut av munnen. Jeg fulgte etter i båten.  Dette ble spesielt.  En forbanna svartbak og en stakkars rognkjeks...
På neste holme gikk det bedre. Litt høyere nå. Kansklje det var utsikten som gjorde underverker?  Jeg kunne ikke annet enn flire der svarbaken kikket på meg med den røde fiskehalen ut av munnen. Det så litt komisk ut.  Et nytt forsøk og så glei matbiten ned.


Tilbake satt en triumferende svartbak som hadde vis meg hvem som er sterkest i skjærgården.  Stakkars rognkjeks!

{jacomment on}

Du er her: Home Foto Svartbaken og Rognkjeksen