116070-D.jpg

tittel

     
  

Join us to COSTA RICA: 
Wild & Colourful Photo Expedition


'All Creatures Great & Small'

Tour leader: Des Ong, UK

14 - 27 April, 2019

2 spaces available only!

The focus of our trip is to photograph not only the many diverse species of bird
life in this country, but also other interesting mammals, invertebrates and plants
that are often overlooked on more conventional Costa Rican tours. Working with
an experienced naturalist and biologist, and accompanied by myself, a full-time
wildlife photographer, we will be covering a range of habitats and topography.

Download full program
Download terms and conditionds

Contact us at ajnilsen@online.no or +47 91384214

Havørn på Hidra

havørn haliaeetus albicillaHavørna (Haliaeetus albicilla) er Nord-Europas største rovfugl og den fjerde største ørna i verden. Dagens havørnbestand i Norge er anslått til et sted mellom 3200 og 3800 par som er mer enn halvparten av Europas samlede bestand.  Mens miljøgifter og jakt tidligere truet rovfuglene, er vindmøllene i dag en ny trussel mot havørna.

Den elegante rovfuglen hekker fra Rogaland til Sør-Varanger, men har tradisjonelt sett manglet i vestre del av Vest-Agder. I løpet av de siste 10-20 år har imidlertid flere og flere eksemplarer blitt observert i Hidra-området. Noen par hekker i nærliggende områder og stadig vekk blir ungfugler sett nær bebyggelsen i Kirkehamn på vestsida av øya. Fuglene er relativt tamme og søker etter mat i Kirkehamn og ved øyene utenfor. For første gang har det lykkes å tatt gode nærbilder av denne vakre rovfuglen på Hidra.

havørn fluktHavørnas biologi og levesett
Havørna blir opptil 94 cm lang og har et vingespenn på 190-265 cm og kan bli opp til 29 år gammel. Hannene veier fra 3 til 5,4 kilo, hunnen fra 4,3 til 8 kilo. Gamle fugler er ofte standfugler, mens unge fugler farter mer omkring. Arten er en typisk kystart, men har spred seg til innlandet ettersom bestanden har økt og er f.eks. i ferd med å etablere seg i helt inn mot svenskegrensa i Nord-Norge. Havørna spiser fisk, fiskeavfall, ender og åtsler. Den store fuglen er lett å kjenne igjen. Vingene er lange, brede og vingespissene er tydelig "fingerformete". Ungfuglene har en stjert der fjrne er lys bruke i midten og mørk brune langs kanten, halvvoksne fugler har hvit stjert med svart bord, mens voksne fugler har helt hvit stjert.  Nebbet er gult. Flukten er grasiøs med en serie rolige vingeslag, og ørna stiger og synker ofte vekselvis i fluktbanen. Av og til kretser havørna i stor høyde og kan dra kilometervis avsted.

Havørna hekker første gang i en alder av 4-6 år. Det store reiret er plassert i toppen av et stort tre eller på ei fjellhylle, bygget av kvist og foret med lyng, tang, mose og gress. Samme reiret brukes ofte i flere år. De 1-3 eggene legges vanligvis i februar til midt i april, ruges i 38 døgn av begge foreldrene og klekkes ofte med flere dagers mellomrom. Ungene blir i reiret fra 70-85 døgn.  I Norge er overlevelsen gjennomsnitlig 0,6 flygedyktige unger per par.

Havørn i Europa og i Norge
Havørna er en av fire norske fuglearter som har stått på den internasjonale "rødlista" over globalt truede fuglearter og har hatt kategori VU (sårbar), mens den når dette skrives har blitt girtt kategorien LC (livskraftig).  Nok et bevis på en bestant i god utvikling og en svært vellykket forvaltning. Artsdatabanken skriver da også dette om havørnbestanden i Norge: Sterk vekst i både utbredelsesområde og bestandsstørrelse siste 30 års periode. Ekspertgruppa vurderer den norske bestanden til nå å være mellom 4000 og 6000 reproduserende individ.  

Norge, som har den største bestanden av havørn i Europa, har et særskilt stort forvaltningsansvar for arten. Etter at bestanden var kraftig redusert og talte bare 700-800 par her i landet i 1968 da arten ble totalfredet, var det klare tegn på at antall havørn økte framover på syttitallet. Norsk Ornitologisk Forening (NOF) var en av hovedpådriverne for å få fredet arten i Norge og har fulgt arten opp kontinuerlig siden midten av syttitallet, da prosjekt havørn ble etablert.

Miljøgifter sluppet ut i Baltikum på femti- og sekstitallet påvirket havørnas eggeskal, som ble for tynt slik at det ikke var mulig for arten å få fram unger i stoire deler av Europa. Dette sammen med intensiv jakt og fangst presset bestanden nedover. Bestanden var på syttitallet på et bunnivå i Europa.

Fredningen av havørna er en av de største naturvernsuksesser gjennom tidene i Norge. I dag har vi den desidert største hekkebestanden i Vest-Europa, med over 3000 hekkende par. Arten har rekolonisert gamle hekkeområder og viser klare ekspansjonstendenser sørover. Havørna er nå utbredt langs størstedelen av kysten vår.

Sommeren 2008 ble den første vellykkede hekkingen registrert fra Håøya ved Drøbak, da var det 126 år siden arten var blitt registrert hekkende i Oslofjorden. Samtidig som havørna har kommet tilbake til en normal bestand i Norge, har folks holdninger til den elegante rovfuglen endret seg vesentlig. Mens ørner generelt ble sett på som skadefugl og ofte skutt da jeg var barn på sekstitallet, er det i dag kuult med ørn og folk verdsetter den store rovfuglen.

Havørna er imidlertid svært sårbar for forstyrrelser ved hekkestedet. Et eneste besøk av folk nær reiret til feil tid kan være nok til at hekkingen uteblir eller stopper opp.  Det vil trolig ikke vare lenge før vi ser at havørna hekker på Hidra.  Når dette skjer, ikke besøk reiret - la fuglene være helt i fred!  Det er viktigere å beholde havørna som art i område enn f.eks. å fotografer hekkingen på nært hold.

Den voksende havørnbestanden i Norge har også kommet andre land til nytte. I 2007 gav Direktoratet for Naturforvaltning grønt lys for å samle inn 20 havørnunger fra Vestlandet og overføre disse til Skottland for å reetablere bestanden av arten her. Les mer om prosjektet her.

Første fotokontakt med havørn på Hidra
La oss komme til saken som tittelen på denne artikkelen egentlig peker på... "Havørn på Hidra".  Det hele startet med at jeg 20. oktober fikk en sprudlende melding fra Inger Lise: "Ei havørn har slått seg ned i Kirkehamn".  Jeg hadde faktisk sett ørna fly over Habnen samme dag.  To dager senere dro jeg hummerteiner utenfor Prestøya da to ørner dukket opp, fløy langs vestsida av øya og videre bort til utsiden av Dragøya der jeg kom ganske nær fuglene. Så ennå to dager senere, men jeg på nytt prøvde å fange hummer, dukket ørnene opp på nytt, denne gangen på Kjøydeflåna.

Da jeg var vel hjemme, kunne jeg ikke unngå å legge merke til havørna som sirklet over Kongshavnbukta. Snart kunne jeg se at ørna slo seg ned like ved kirka og da ble det liv. Full fart ned i fotorommet, opp med kameraet og den lange linsa og nedover veien. Havørna, som vise seg å være en ungfugl, satt rolig på en stein i fjæra og jeg fikk ganske lett de første bildene. Hjørdis, som hadde hentet posten, syntes nok at det vare en underlig oppførsel, men hun har vel blitt vant til at jeg av og til er litt "gal"?
Havørna lettet snart, tok en sving rundt kirka og inn mot Habnen. Jeg fortsatte bortover mot kirka, bare for å finne Kari sittende med kameraet bak et gjerde i hagen til Gulla og Ruth. På brygga utenfor lå ei dau og halvspist måke. Det var den havørna drepte, sa Kari.

Så kom Åge og datteren hans, begge med kamera og Åge som vanlig i snekkerbilen. Vi tok måka i beina. Åge hentet et tynt nylontau (det er utrolig hva den mannen har i bilen) og så fortøyde vi måken til en gammel bryggepåle på Strandenesveisa. Sitt her med kameraet du, sa Åge... jeg må hente ungene i barnehagen. OK, jeg satt og ørna kom!
Dette var helt klart en ungfugl, kanskje fra årets hekking?  Ørna var ringmerket på begge beina slik det tydelig kan sees på bildene. På den ene ringen står det "NO78". Kjell Grimsby fikk på grunnlag av et forstørret utsnitt av bilde bekreftet at denne havørna er en av to unger som ble ringmerket i Jøssingfjord sommeren 2012. Ørna tilhører altså årets kull fra det godt kjente reiret i Jøssingfjord og har vært flygedyktig i omtrent fire måneder da bildene ble tatt.....

Etter en stund dreiv den godt fortøyde måka inn mot kanten av steinbrygga og ørna fulgte etter.
Steg for steg jumpet ørna nedover på steinbrygga med blikket fast festet på den daue godbiten i sjøen. Stakkars måke! Godt den var dau! 
Til slutt tok ørna steget fullt ut, satte klørne i kadaveret, drog måka på land og begynte å spise. Med de lange, kvasse klørne holdt den byttet fast mens det krumme nebbet reiv biter av måka så fjærne fauk.
Jeg fikk flere bilder der jeg krøyp i skjul bak bua til Gulla. Jeg prøvde meg på andre sida av bua også, men da stakk ørna av.  Dagen etter var måka borte, men ørna fortsatt svevde over Kongshavnbukta. Hvem vet, kanskje den blir værende her i vinter?

Havørn i Hidra-området
For å få en lokal oppdatering på havørnhistorien i Hidra-området, tok jeg kontakt med brødrene Per Øyvind og Kjell Grimsby, to hobbyornitologer med grundig peiling på fuglelivet i distriktet. De fortalte at havørna var nesten borte fra område på sytti- og åttitallet, men mot slutten av åttitallet og begynnelsen av nittitallet begynte man å se arten igjen her i området. Det ble observert hekking på Andabeløy, men da dette reiret ble ødelagt, flyttet ørnene til Stolsfjorden. I dag er antallet havørn økende og hekker både øst og vest for Hidra.

Havørna kan godt tilvendes mennesker, det viser aktiviteten i Flatanger der Ole Martin Dale driver utstrakt opplegg for fotografering av ørn gjennom sitt firma Norway Nature. Ta gjerne kontakt med Ole Martin dersom du ønsker en fantastisk fotoopplevelse, men regn med at det er lang ventetid. Hit kommer folk fra hele verden.

For at havørna skal etablere seg permanent på Hidra, er det viktig at vi opptrer varsomt, særlig i hekketiden.  Skal du fotografere ørna, er det lurt å ligge i skjul, gjerne der det finnes åte. Hidra Kameraklubb har kamuflasjetelt til utlån for klubbens medlemmer.  Skulle havørna finne på å hekke her ute, må vi være ekstra påpasselige med å la reiret være i fred. Da har vi et felles ansvar for å la denne vakre rovfuglen få fullføre hekkingen og få flygedyktige unger ut av reiret. 

Nærkontakt med havørna er en naturopplevelse av de helt store, men det kan vi bare få til dersom ørnene blir trygge på menneskene. Hvis du observerer havørn omkring Hidra, og særlig hvis du har opplyninger om voksen fugl eller hekking, er jeg svært interessert i å få beskjed. 

Hvis du vil vite mer om havørna, skal du skaffe deg hefte "Havørna - kystens majestet" i sereien "Fugler i Arktis" skrevet av Karl-Birgen Strann, Vidar Bakken og Trond Johnsen (2007), ISBN 978-82-996964-1-8. Du kan bestille heftet fra Natur og Fritid på Lista.

Lykke til med havørnobservasjonene! {jacomment on}

 

 

Du er her: Home Biologi Havørn på Hidra