42126-D.jpg

tittel

     
  

Join us to COSTA RICA: 
Wild & Colourful Photo Expedition


'All Creatures Great & Small'

Tour leader: Des Ong, UK

14 - 27 April, 2019

2 spaces available only!

The focus of our trip is to photograph not only the many diverse species of bird
life in this country, but also other interesting mammals, invertebrates and plants
that are often overlooked on more conventional Costa Rican tours. Working with
an experienced naturalist and biologist, and accompanied by myself, a full-time
wildlife photographer, we will be covering a range of habitats and topography.

Download full program
Download terms and conditionds

Contact us at ajnilsen@online.no or +47 91384214

Fjellgorilla

Et møte med fjellgorillaen er et minne for livet!  Det finnes imidlertid færre enn 800 fjellgorillaer igjen i verden.  Hele verdensbestanden kan altså få plass i to kinosaler! 

Arten er kritisk truet og bare utbredt i to populasjoner i det sentrale Afrika. Ukontrollert jakt, ødelegging av leveområder, kriger og sykdom har omtrent utryddet hele bestanden av verdens vakreste ape. 

I dag er fjellgorillaen et gigantisk trekkplaser for økoturister fra hele verden.  Selv fikk jeg oppleve gorillane på nært hold i Bwindi National Park i februar 2012.

 

 

 

 

Hva er en "gorilla"?
"Gorilla" er et populært fellesnavn på to arter med fire underarter menneskeaper (hominider) i slekten Gorilla (familien Hominidae).  Foruten gorillaer inkluderer  menneskeapfamilien organutanger (Pongo pygmaeus og Pongo abelii), sjimpanser (Pan troglydotes og Pan paniscus) og mennesket (Homo sapiens).

Wikimedia Commons: http://en.wikipedia.org/wiki/File:Gorilla_taxonomy.jpg
vestlig lavlandsgorilla

Underarter og utbredelse

Slekten Gorilla inkluderer de to artene vestlig lavlandsgorilla (Gorilla gorilla) og østlig gorilla (Gorilla beringei). Vestlig lavlandsgorilla deles i to underater:

  • Gorilla gorilla gorilla som lever i lavlandsskoger og våtmarksområder i Angola, Kamerun, den Sentral-afrikanske Republikk, Kongo, Den Demokratiske Republikk Kongo, Guinea og Gabon. Dette er den mest tallrike gorillaunderarten med over 200.000 individer.
  • Gorilla gorilla diehli (på engelsk kalt "Cross River gorilla") finnes bare i 9-10 populasjoner utbredt i et lite område på grensen mellom Nigeria og Kamerun og i et antall av kun 250-300 individer.  Populasjonene er reproduktivt isolert fra populasjoner av den andre underarten.

 

Populasjonene av østlig gorilla har vært isolert så lenge at de har fjernet seg genetisk fra hverandre, og i dag splittes arten i to underarter:

  • Østlig lavlandsgroilla (Gorilla beringei graueri) som lever i lavlandet i Den Demokratiske Republikk Kongo og Uganda.
  • Fjellgorilla (Gorilla beringei beringei) som lever i vulkanske fjellskråninger (2200-4300 m.o.h.) i to adskilte populasjoner, en i Virungafjellene (Virunga NP i DCR Kongo, Mgahinga NP i Uganda og Volcanoes NP i Rwanda) og den andre i Bwindi Impenetrable Nasjonal Park (Uganda).

De to populasjonene er reproduktivt isolert fra hverandre. Da vi besøkte Bwindi i februar 2011, var det totale antallet fjellgorillaer beregnet til 786.
fjellgorilla
Litt om fjellgorillaens biologi

Fjellgorillaer er sosiale aper som lever i stabile familiegrupper på 5-30 dyr ledet av en dominant hann som  kalles "silverback" fordi han utvikler en kraftig sølvfarget rygg.  Den dominerende hannen forsvarer gruppen mot inntrengere, som ofte er hanner som utfordrer lederskapet, men også rovdyr og mennesker, og holder i gjennomsnitt kontrollen over familien i 4-5 år.

Familegruppene består for uten av den dominerende hannen, ofte (men ikke alltid) av andre voksne hanner, hunndyr, unge dyr av begge kjønne og av gorillababyer. Når hannene er mer enn 10 år gamle, bryter de vanligvis gradvis ut av familiegruppn og streifer omkring for å forsøke å vinne kontroll over en gruppe hunner og danne sin egen familie.

Fjellgorillaene er herbivorer og lever av mer enn 140 ulike planter.  En voksen hann kan spise mer enn 30 kg om dagen.
 

 

Gorillamassakren i 2007
Det er mange årsaker til at fjellgorillaen i dag er sterkt truet. En stor trussel er urolige forhold og konflikter mellom stammer i områdene rundt parkene. Fjellgorillaen blir skutt i kryssild eller for å utnyttes som mat. En annen trussel er snarer som blir satt ut ulovelig for å fange andre dyr, men som også fanger og skader eller dreper gorillene.

Trekullindustrien er en viktig næringsvei i områdene der fjellgorillaen lever, men den 22. juli 2007 skjedde en grufull massaker av fem fjellgorillaer fra Rugendo-familien i Virunga NP (DCR), drap som skulle vise seg å ha forbindelse til trekullindustrien.

Selv husker jeg dette godt siden jeg befant meg på vei hjem fra nabolandet Kenya den dagen de første nyhetsoppslagene om massakren ble publisert.  I ettertid har det kommet fram at det var en tidligere sjef i Virunga NP knyttet til ulovelig trekullbrenning stod bak gorilladrapene. (Les og lytt til Brent Stirtons historie her og se video om de truede apene. Les også den sterke historien til Innocent Mburanumwe, Virunga NP, Kongo fra Gorilla.CD, den offisielle hjemmesiden til Virunga national Park, DR Congo. National Geographic har utgitt en DVD om historien "Gorilla Murder - the lost gorillas of the Virunga" (2008), en rystende dokumentar som i all sin gru avdekker hvor tilsynelatende håpeløst det er å skulle beskytte verdens sjeldneste primat i et samfunn av krig, nød og korupsjon.

En annen trussel er kontakt med mennesker, særlig turister, som øker sjansen for at våre infeksjonssykdommer kan overføres til fjellgorillaene.

Gorillasporing
På gorillasporing deltar man i en gruppe som får besøke en gorillafamilie som er tilvendt kontakt med mennesker.  Dette har blitt en stor inntektskilde for nasjonalparkene og et viktig element i bevaring av fjellgorillaen.  Samtidig utgjør sporingen en risiko for overføring av sykdommer blant gorillaene. Derfor får man normalt ikke lov til å delta på gorillasporing dersom man har en infeksjon i kroppen.  I dag kan man spore på fjellgorillaer i DCR, Rwanda og Uganda. Selskaper og fotografer fra mange land, også norske, arrangerer gorillaturer hit.

Har du planer om eller lyst til å dra på gorillasporing, bør du bruke god tid på å forberede deg og ikke minst sette deg inn i gorillaenes levesett og økologi. Det lønner seg å velge en operatør som har bred og lang erfaring med denne type reiser.

Skal du være garentert et møte med fjellgorillaen, bør du ha sporing minst to dager. Selv om de aller fleste møter gorillaene på første sporing, er dette ikke noen garenti.  Planlegger du å fotografere og vil ha bilder av høy kvalitet, bør du avgjort delta på minst to sporinger.

Selv fikk jeg oppleve sporing i Bwindi Impenetrable National Park i februar 2012, en uforglemmelig opplevelse.  Parken, som er et UNESCO-World Heritage Site, er 331 kvadratkilometer og består av tett jungel som bare kan besøkes til fots. Som navnet sier er skogen "ugjennomtrengelig", noe som dog ikke må tas helt bokstavelig, men vær forberedt på strabasiøse turer i tett jungel når du skal spore fjellgorillaer i Bwindi. Jungelen, som ligger fra 1190 til 2600 m.o.h., er hjem til mange andre skapninger, inkludert 120 arter pattedyr, 350 fuglearter, 220 sommerfuglarter og omtrent 30 amfibie- og krypdyrater.  Ikke la sjansen til en fottur med fokus på dette gå i fra deg når du besøker Bwindi Impenetrable National Park.
Bwindi gorillasporing
Hvordan skjer gorillasporingen i Bwindi?

For å spore gorillaer, må du ha en "gorillalisens", i praksis en skriftlig tillatelse til å besøke en bestemt gorillafamilie.  Arrangøren må bestille og betale lisenser lang tid i forveien. I Bwindi kostet en lisens i 2012 ca. 3000 kr per person. For vår del ble lisensene delt ut til reiselederne dagen før sporingen og da fikk hver enkelt gruppe greie på hvilken gorillafamilie de skulle spore på.  Dette er et relativt spennende øyeblikk av turen.



Før man begynner sporingen, har man et møte med guiden som orienterer om gorillafamilien og om regler man må holde seg til.  Man får en time sammen med dyrene og bør holde en avstand på 5 meter (selv om dette ikke alltid er lett å overholde!). På forhånd har speidere blitt sendt ut i jungelen for å lokalisere familien, og disse holder kontakt med guiden via radio.

Som regel må man kjøre et stykke med jeep til stedet sporingen starter. Her venter lokale bærere som tjener til familiens opphold ved å bære turistenes utstyr.  Ikke nøl med å hyre en eller to bærere som kan bære sekk og fotoutstyr. For noen få hundrelapper hjelper du en lokal familie med litt inntekter og du slipper å slite med tungt utstyr i vanskelig jungelterreng. Bærerne har gjort dette mange ganger før og er takknemlige for alle jobber de kan få.

Bwindi impenetrable forestDet skulle vise seg at sporingen ble ganske ulik fra gruppe til gruppe. Mens vår gruppe "bare" behøvde gå i omtrent en time før de var framme hos gorillafamilien, måtte en annen gruppe spore i hele 11 time i bratt jungelterreng. Det er derfor nødevndig å være i relativt god fytsisk form når man skal spore fjellgorillaer i Bwindi. Godt fottøy (fjellsko) er helt nødvendig. Husk også å ta med rikelig med vann i sekken, flere liter! Går du tom for vann, har du et problem.

Møte med Oruzogo-familien.
Oruzogo-familien ligger i Ruhija-området, som også er hjemsted for Bitukura-familien, og inneholder 23 dyr.

Vi gikk opp en skråning fra veien, passerte en liten ås og kom til en teplantasje som lå i en skråning.  Her var det stupbratt og jeg tenkte at dette blir tøft på tilbakeveien. Jeg hørte på kommentarene at flere av de andre tenkte det samme som jeg.

Nednefor skråningen begynte regnskogen. Tett som en vegg. De lokale speiderne hadde mancheter og hogg seg vei gjennom vegetasjonen. Lianer, bregnetrær, store trær, kjempetrær, varmt og fuktig. Svetten silte. Kameraet ble fuktig det også, men det virket.

"There are the gorillas", sa guiden. Vi så ingenting, men kunne se at noen trær rørte litt på seg.  En time hadde gått.Bwindi impenetrable forest

Vi så fortsatt ingenting!  Bare greiner, blader og buskas. Helt til Bakwate gav lyd fra seg! Et gorillabrøl fra buskene 2-3 meter vekke. "There", sa speideren, skjøv vekk et par greiner med mancheten og pekte. To brunsvarte øyne, et svart ansikt og en munn omgitt av grønne blader. Bakwate, sjefsgorillaen i Oruzogo-familien.

Et vanskelig motiv for å si det mildt. Jeg forsøkte å få øynene skarpe gjennom alt løvverke. 200-400mm var god å ha nå. Og monopoden. En serie og en til... så var han borte. Den store silverbacken.Bakwate

Oi!  Var det slik det var?  Noen korte glimt og så i skjul? Da kom det ikke til å bli mange bilder.....

Men heldigvis, etterhvert kom de fram  Otaka og Toto og noen til. De spiste bark, greiner og blader mens vi kunne bruke kameraet.  Svetten silte og timen gikk fort - alt for fort.
fjellgorilla i bwindi

Fotoutstyr
Egentlig hadde jeg tenkt å satse på 70-200 mm på D300 (DX-format) på sporingen, men Tom Schandy anbefalte også å ta med 200-400 mm på D700 (fullformat).  Det var et lurt valg. Men gorillafotografering under disse omgivelsene er krevende og mye utstyr blir uhåndterlig. En 80-400mm hadde vært helt perfekt.

Pass på at du har tenkt gjennom hva du vil ta bilde av. Nærbilder eller miljøbilder eller kanskje begge deler?  Her skjer ting raskt og det kan bli hektisk fotografering under krevende forhold. "Vær beredt!"
Toto

Husk også å "minuseksponere" for å få fram detaljer i den kullsvarte gorillapelsen.Selv synes jeg det var artig også å ta noen vidvinkelbilder for å fokusere på miljøet som fjellgorillaene lever i. Jeg hadde tatt med 24-70mm og denne kom vel til nytte.

Gorillaene beskyttes
Å komme i nærkontakt med fjellgorillaene i Oruzogo-familien var den desidert største naturopplevelse jeg har hatt hittil. Det er en ubskrivelig følelse å sitte ved siden av en av våre nærmeste slektninger og se hvordan de store menneskeapene er fullstendig tilpasset det miljøet de lever i. Det er langt mer enn vi kan si om vår egen art!I dag er fjellgorillaene beskyttet, men det forhindrer ikke at det drepes gorillaer hvert år. Den største trusselen mot de 786 individene som er tilbake kommer fra oss selv - fra menneskene.

Mange organisasjoner arbeider for å beskytte fjellgorillaene, slik som: Mountain Gorilla Conservation Fund (MGCF), International Gorilla Conservation Programme, African Wildlife Foundation og Uganda Wildlife Authority (UWA).  Disse trenger din støtte! 

Ta en kikk på organisasjonenes hjemmesider og velg en måte du kan indirekte (eller direkte) støtte arbeidet deres på. Lykke til med gorillasporingen!
{jacomment on}

 

 

 

 

 

 

 

 

Du er her: Home Biologi Fjellgorilla